Skribenter
5 171
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nic Waal omkr 1935.jpg|Nic Waal omkring 1935.|Ukjent / Oslo museum}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Nic Waal omkr 1935.jpg|Nic Waal omkring 1935.|Ukjent / Oslo museum}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Holbergs gate 21-23 i Oslo blå plakett.JPG|Nic Waal var sentral i aksjonen som redda livet til fjorten jødiske barn på barnehjemmet i Holbergs gate i 1942.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Holbergs gate 21-23 i Oslo blå plakett.JPG|Nic Waal var sentral i aksjonen som redda livet til fjorten jødiske barn på barnehjemmet i Holbergs gate i 1942.|Chris Nyborg|2013}} | ||
<onlyinclude>'''[[Nic Waal]]''', eg. ''Caroline Nicolaysen Schweigaard Waal'' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[28. mai]] [[1960]] samme sted) var psykiater og en av Norges første psykoanalytikere. Hun grunnla og leda [[Nic Waals institutt]], der hun var en pionér innen barne- og ungdomspsykiatri. | <onlyinclude>'''[[Nic Waal (1905–1960)|Nic Waal]]''', eg. ''Caroline Nicolaysen Schweigaard Waal'' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[28. mai]] [[1960]] samme sted) var psykiater og en av Norges første psykoanalytikere. Hun grunnla og leda [[Nic Waals institutt]], der hun var en pionér innen barne- og ungdomspsykiatri. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I 1932 åpna hun privat legepraksis i Oslo, som hun drev til 1939. Samtidig drev hun som psykoanalytiker. Da Wilhelm Reich oppholdt seg i Oslo fra 1934 til 1939 oppsto det en strid omkring ham, og Nic Nicolaysen var en av hans trofaste støttespillere. Ekteskapet med Hoel ble som nevnt oppløst i 1936, og året etter gifta hun seg – og fikk navnet Nic Waal. | I 1932 åpna hun privat legepraksis i Oslo, som hun drev til 1939. Samtidig drev hun som psykoanalytiker. Da Wilhelm Reich oppholdt seg i Oslo fra 1934 til 1939 oppsto det en strid omkring ham, og Nic Nicolaysen var en av hans trofaste støttespillere. Ekteskapet med Hoel ble som nevnt oppløst i 1936, og året etter gifta hun seg – og fikk navnet Nic Waal. | ||
Under [[andre verdenskrig]] var hun og Wessel Waal begge aktiv i [[hjemmefronten|motstandsarbeid]]. Nic Waal hadde faktisk befatning med slikt også før krigen, for i 1935 ble hun sendt av Ernest Jones, som var Freuds biograf og leder for den britiske psykoanalytiske forening, for å forsøke å hjelpe analytikeren Edith Jacobssohn som hadde blitt arrestert av nazistene i Tyskland. Jones omtalte i et brev til Anna Freud Nic Wall som en «rød pimpernell». Hennes krigsinnsats fulgte de samme linjer, for hun var særlig engasjert i å hjelpe folk ut av nazistenes klør. Paret hjalp flere motstandsfolk å flykte til Sverige. Den meste kjente aksjonen hun var involvert i var da hun sammen med [[Nina Hasvold]] og andre fikk evakuert de jødiske barna fra barnehjemmet i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] i Oslo i november 1942. De klarte å få de fjorten barna i sikkerhet i Sverige. Hendelsen er markert med en [[blå plakett]] på Holbergs gate 21–23, en nyere bygningen som står der barnehjemmet var i 1942. Hun ble arrestert to ganger. Den første gangen satt hun på [[Bredtveit fengsel|Bredtveit]] fra 11. til 13. oktober 1943. De slapp henne altså raskt ut, men allerede den 26. oktober 1943 ble hun arrestert igjen, og denne gangen ble hun sittende på Bredtveit til 7. desember samme år. Hun ble så overført til [[Grini fangeleir|Grini]], der hun satt med fangenummer 9175 til 15. mai 1944. Hennes mann ble også arrestert to ganger, og satt på Grini med fangenummer 10251 fra 15. mars 1944 til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]]. Han satt for befatning med [[illegale aviser]], og trolig var også Nic Waal involvert i det. Hennes sønn [[Helge Waal]] har i sin biografi om mora skrevet at hun også kan ha vært med på bankran for å finansiere motstandsarbeidet. | Under [[andre verdenskrig]] var hun og Wessel Waal begge aktiv i [[hjemmefronten|motstandsarbeid]]. Nic Waal hadde faktisk befatning med slikt også før krigen, for i 1935 ble hun sendt av Ernest Jones, som var Freuds biograf og leder for den britiske psykoanalytiske forening, for å forsøke å hjelpe analytikeren Edith Jacobssohn som hadde blitt arrestert av nazistene i Tyskland. Jones omtalte i et brev til Anna Freud Nic Wall som en «rød pimpernell». Hennes krigsinnsats fulgte de samme linjer, for hun var særlig engasjert i å hjelpe folk ut av nazistenes klør. Paret hjalp flere motstandsfolk å flykte til Sverige. Den meste kjente aksjonen hun som motstandskvinne var involvert i var da hun sammen med [[Nina Hasvold]] og andre fikk evakuert de jødiske barna fra barnehjemmet i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] i Oslo i november 1942. De klarte å få de fjorten barna i sikkerhet i Sverige. Hendelsen er markert med en [[blå plakett]] på Holbergs gate 21–23, en nyere bygningen som står der barnehjemmet var i 1942. Hun ble arrestert to ganger. Den første gangen satt hun på [[Bredtveit fengsel|Bredtveit]] fra 11. til 13. oktober 1943. De slapp henne altså raskt ut, men allerede den 26. oktober 1943 ble hun arrestert igjen, og denne gangen ble hun sittende på Bredtveit til 7. desember samme år. Hun ble så overført til [[Grini fangeleir|Grini]], der hun satt med fangenummer 9175 til 15. mai 1944. Hennes mann ble også arrestert to ganger, og satt på Grini med fangenummer 10251 fra 15. mars 1944 til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]]. Han satt for befatning med [[illegale aviser]], og trolig var også Nic Waal involvert i det. Hennes sønn [[Helge Waal]] har i sin biografi om mora skrevet at hun også kan ha vært med på bankran for å finansiere motstandsarbeidet. | ||
Etter krigen arbeida Nic Waal med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin. Gjennom psykoanalysens vektlegging av barndommen hadde barnepsykiatrien fått bedre kår. Hun var først ansatt som reservelege ved [[Gaustad sykehus]] og som assistentlege ved psykiatrisk avdeling på [[Ullevål sykehus]]. I 1947 ble hun leder for [[Mentalhygienisk forenings poliklinikk for nervøse barn]], noe hun var til 1954. Mens hun fortsatt var tilknytta den institusjonen ble hun i 1951 godkjent som spesialist i psykiatri, og hun grunnla da det hun kalte «Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk undersøkelse og psykoterapi av voksne og barn». I 1953 begynte teamet å bruke navnet Nic Waals institutt, noe de gjorde i noen år – og i 1969 ble det igjen navnet på institusjonen. Det hele ble starta opp i Nic Waals kjenner på [[Huseby (Oslo)|Huseby]], for så å flytte til [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 84 sentralt i Oslo. I 1968 fikk instituttet egen bygning i [[Spångbergveien]] på [[Tåsen (strøk)|Tåsen]]. I 2004 ble det en del av [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]]. | Etter krigen arbeida Nic Waal med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin. Gjennom psykoanalysens vektlegging av barndommen hadde barnepsykiatrien fått bedre kår. Hun var først ansatt som reservelege ved [[Gaustad sykehus]] og som assistentlege ved psykiatrisk avdeling på [[Ullevål sykehus]]. I 1947 ble hun leder for [[Mentalhygienisk forenings poliklinikk for nervøse barn]], noe hun var til 1954. Mens hun fortsatt var tilknytta den institusjonen ble hun i 1951 godkjent som spesialist i psykiatri, og hun grunnla da det hun kalte «Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk undersøkelse og psykoterapi av voksne og barn». I 1953 begynte teamet å bruke navnet Nic Waals institutt, noe de gjorde i noen år – og i 1969 ble det igjen navnet på institusjonen. Det hele ble starta opp i Nic Waals kjenner på [[Huseby (Oslo)|Huseby]], for så å flytte til [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 84 sentralt i Oslo. I 1968 fikk instituttet egen bygning i [[Spångbergveien]] på [[Tåsen (strøk)|Tåsen]]. I 2004 ble det en del av [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]]. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
* {{hbr1-1|pf01036392062064|Nic Waal}}. | * {{hbr1-1|pf01036392062064|Nic Waal}}. | ||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 366, 387, 402, 437. ISBN 9788203267512. | |||
* Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* ''Nic Waal er død.'' Drammens Tidende, mandag 30. mai 1960, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19600530_129_123_1}}. | |||
* {{Norsk fangeleksikon}}. | * {{Norsk fangeleksikon}}. | ||
* Waal, Helge: ''Nic Waal: Det urolige hjerte.'' Oslo: Pax, 1991. ISBN 8253015305, 8257408883. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007100400005}}. | |||
* [https://www.fanger.no/persons/6421 ''Waal''] på fanger.no. | |||
* [https://media.digitalarkivet.no/view/105992/206 ''Waal''] i fangeprotokoll fra Grini. | |||
{{DEFAULTSORT:Wål, Nic}} | {{DEFAULTSORT:Wål, Nic}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Psykiatere]] | [[Kategori:Psykiatere]] | ||
[[ | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[ | [[Kategori:Grinifanger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1905]] | [[Kategori:Fødsler i 1905]] | ||