Skribenter
95 188
redigeringer
→Eidsvollsmann
({{bm}}) |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Eidsvollsmann == | == Eidsvollsmann == | ||
Som forfatter brøt Wergeland gjennom i 1811 med ''Mnemosyne''. Den ble skrevet til en konkurranse satt opp av [[Det | Som forfatter brøt Wergeland gjennom i 1811 med ''Mnemosyne''. Den ble skrevet til en konkurranse satt opp av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]] for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Wergeland mente [[Oslo|Christiania]] var det rette sted å legge et norsk universitet, og hadde i skriftet en konkret plan for inndeling i seks fakulteter. Han ble svært populær rundt om i landet for dette skriftet, og ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Kristiansand|valget i Kristiansand]] til Riksforsamlinga på Eidsvoll var det nærmest selvsagt at han ble valgt. Den andre representanten fra byen var grosserer [[Ole Clausen Mørch]]. | ||
Da Wergeland ankom Eidsvoll hadde han med seg et eget utkast til en grunnlov. Der innførte han blant annet betegelsen «Storthing» på nasjonalforsamlinga. Han ble valgt inn i den viktige konstitusjonskomitéen, som skulle komme med forhandlingsutkastet til grunnlov. Han knytta seg opp mot kretsen rundt grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], og stemte med [[unionspartiet]]. Hans utlegninger kunne ofte være doserende, og dette vakte irritasjon hos [[selvstendighetspartiet]]s tilhengere. Blant annet [[Georg Sverdrup]] gikk i rette med ham med sviende sarkasme. Den 20. mai var Wergeland nær ved å få refs fra forsamlingen for sin opptreden, og bare takket være at [[Jacob Aall]] og [[Peter Motzfeldt]] roa gemyttene ble dette unngått. | Da Wergeland ankom Eidsvoll hadde han med seg et eget utkast til en grunnlov. Der innførte han blant annet betegelsen «Storthing» på nasjonalforsamlinga. Han ble valgt inn i den viktige konstitusjonskomitéen, som skulle komme med forhandlingsutkastet til grunnlov. Han knytta seg opp mot kretsen rundt grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], og stemte med [[unionspartiet]]. Hans utlegninger kunne ofte være doserende, og dette vakte irritasjon hos [[selvstendighetspartiet]]s tilhengere. Blant annet [[Georg Sverdrup]] gikk i rette med ham med sviende sarkasme. Den 20. mai var Wergeland nær ved å få refs fra forsamlingen for sin opptreden, og bare takket være at [[Jacob Aall]] og [[Peter Motzfeldt]] roa gemyttene ble dette unngått. | ||
Høsten 1814 havna Wergeland i en feide med [[Wincents Sebbelow]]. Sistnevnte hadde beskyldt Wergeland for bakvaskelser av [[Christian Frederik]]. Det ble en injurieprosess ut av dette, og den vant Wergeland. Men da han i 1815 ble geistlig medlem av den svenske Nordstjärneorden og hoffpredikant festa ryktet om at han var svenskvennlig seg. I 1816 bidro han sterkt til at dette ryet holdt seg ved å gi ut skriftet ''Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge''. Det ble gitt ut anonymt, men det ble raskt klart for folk hvem som sto bak. Skriftet var tildels bygd på det rene oppspinn, og i debatten som fulgte ble han diskreditert som historisk-politisk forfatter og debattant. Han forsvarte seg kraftfullt, blant annet gjennom et nytt skrift fra 1817 med tittelen ''Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: "Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge" o.s.v : i flere Fegtninger'', men skaden var gjort. [[Karl III Johan|Karl Johan]] likte hans synspunkter bedre enn hva folk flest gjorde, og dette kom til nytte for Wergeland. Ikke minst var det gunstig da han i 1816 søkte om det lukrative [[Eidsvoll_prestegjeld#Sokneprester_i_Eidsvoll|sokneprestembetet i Eidsvoll]] og hoppa fram i søkerkøen. | Høsten 1814 havna Wergeland i en feide med [[Wincents Sebbelow]]. Sistnevnte hadde beskyldt Wergeland for bakvaskelser av [[Christian Frederik]]. Det ble en injurieprosess ut av dette, og den vant Wergeland. Men da han i 1815 ble geistlig medlem av den svenske Nordstjärneorden og hoffpredikant festa ryktet om at han var svenskvennlig seg. I 1816 bidro han sterkt til at dette ryet holdt seg ved å gi ut skriftet ''Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge''. Det ble gitt ut anonymt, men det ble raskt klart for folk hvem som sto bak. Skriftet var tildels bygd på det rene oppspinn, og i debatten som fulgte ble han diskreditert som historisk-politisk forfatter og debattant. Han forsvarte seg kraftfullt, blant annet gjennom et nytt skrift fra 1817 med tittelen ''Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: "Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge" o.s.v : i flere Fegtninger'', men skaden var gjort. [[Karl III Johan|Karl Johan]] likte hans synspunkter bedre enn hva folk flest gjorde, og dette kom til nytte for Wergeland. Ikke minst var det gunstig da han i 1816 søkte om det lukrative [[Eidsvoll_prestegjeld#Sokneprester_i_Eidsvoll|sokneprestembetet i Eidsvoll]] og hoppa fram i søkerkøen. | ||
== Sokneprest i Eidsvoll == | == Sokneprest i Eidsvoll == | ||