55 706
redigeringer
verkland i brekke
Ingen redigeringsforklaring |
(verkland i brekke) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Nicolai Wergeland]]''' (født [[9. november]] [[1780]] i [[Hosanger]], død [[25. mars]] [[1848]] på [[Eidsvoll]]), døpt ''Niels Vergeland'', var prest og [[eidsvollsmann]]. Han er blant de mest kjente eidsvollsmennene, ikke bare for sine bidrag på [[Riksforsamlinga]], men også for sitt forsvar for [[Grunnloven]] og sine kontroversielle standpunkt i årene som fulgte. Han er også kjent som faren til forfatterne [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. | '''[[Nicolai Wergeland]]''' (født [[9. november]] [[1780]] i [[Hosanger]], død [[25. mars]] [[1848]] på [[Eidsvoll]]), døpt ''Niels Vergeland'', var prest og [[eidsvollsmann]]. Han er blant de mest kjente eidsvollsmennene, ikke bare for sine bidrag på [[Riksforsamlinga]], men også for sitt forsvar for [[Grunnloven]] og sine kontroversielle standpunkt i årene som fulgte. Han er også kjent som faren til forfatterne [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. | ||
Han var sønn av lærer og klokker Halvor Lassesson Beraas (1755–omkr. 1790) og Augusta Antonette Jonsdotter Nedervold (1759–1810). Faren tok etterhvert gårdsnavnet Vergeland fra Nicolais oldefars gård i [[Sogn]]. De første fire årene vokste Niels opp i Hosanger, men i 1784 tok faren med familien til [[Bergen]] for å starte [[krambu]]handel. Faren hadde da vært i konflikt med den danskfødte presten i Hosanger. Det gikk ikke så bra med forretningen, og etter en konkurs gikk faren til sjøs i utenriksfart. Man hørte aldri med fra ham, og han antas å ha omkommet på sjøen omkring 1790. Takket være støtte fra grandonkelsen Niels Wergeland og noen lokale velgjørere i Bergen fikk Niels mulighet til å gå på skole. Han fikk en friplass på [[Bergen katedralskole]]. I 1799 ble han så dimittert derfra, og begynte på [[Københavns universitet]]. | Han var sønn av lærer og klokker Halvor Lassesson Beraas (1755–omkr. 1790) og Augusta Antonette Jonsdotter Nedervold (1759–1810). Faren tok etterhvert gårdsnavnet Vergeland fra Nicolais oldefars gård Verkland i [[Brekke kommune|Brekke]], [[Gulen kommune]] i [[Sogn]]. De første fire årene vokste Niels opp i Hosanger, men i 1784 tok faren med familien til [[Bergen]] for å starte [[krambu]]handel. Faren hadde da vært i konflikt med den danskfødte presten i Hosanger. Det gikk ikke så bra med forretningen, og etter en konkurs gikk faren til sjøs i utenriksfart. Man hørte aldri med fra ham, og han antas å ha omkommet på sjøen omkring 1790. Takket være støtte fra grandonkelsen Niels Wergeland og noen lokale velgjørere i Bergen fikk Niels mulighet til å gå på skole. Han fikk en friplass på [[Bergen katedralskole]]. I 1799 ble han så dimittert derfra, og begynte på [[Københavns universitet]]. | ||
Oppholdet i København skulle prege mange av hans senere synspunkter. Han hadde ikke egne midler, men var avhengig av velgjørere. Møtet med overklassen i København skapte en del bitterhet hos ham, men takket være hans talenter for studiene kunne han allikevel hevde seg overfor de andre. I 1803 tok han teologisk embetseksamen med utmerkelse, og i 1805 mottok han universitetets gullmedalje for en oppgave om den ytterste dom. Han begynte så på det pedagogiske seminar, og i 1806 kunne han begynne som adjunkt på [[Kristiansand katedralskole]]. Han skal ha vært en svært dyktig lærer. | Oppholdet i København skulle prege mange av hans senere synspunkter. Han hadde ikke egne midler, men var avhengig av velgjørere. Møtet med overklassen i København skapte en del bitterhet hos ham, men takket være hans talenter for studiene kunne han allikevel hevde seg overfor de andre. I 1803 tok han teologisk embetseksamen med utmerkelse, og i 1805 mottok han universitetets gullmedalje for en oppgave om den ytterste dom. Han begynte så på det pedagogiske seminar, og i 1806 kunne han begynne som adjunkt på [[Kristiansand katedralskole]]. Han skal ha vært en svært dyktig lærer. | ||