322 662
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(verkland i brekke) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Oppholdet i København skulle prege mange av hans senere synspunkter. Han hadde ikke egne midler, men var avhengig av velgjørere. Møtet med overklassen i København skapte en del bitterhet hos ham, men takket være hans talenter for studiene kunne han allikevel hevde seg overfor de andre. I 1803 tok han teologisk embetseksamen med utmerkelse, og i 1805 mottok han universitetets gullmedalje for en oppgave om den ytterste dom. Han begynte så på det pedagogiske seminar, og i 1806 kunne han begynne som adjunkt på [[Kristiansand katedralskole]]. Han skal ha vært en svært dyktig lærer. | Oppholdet i København skulle prege mange av hans senere synspunkter. Han hadde ikke egne midler, men var avhengig av velgjørere. Møtet med overklassen i København skapte en del bitterhet hos ham, men takket være hans talenter for studiene kunne han allikevel hevde seg overfor de andre. I 1803 tok han teologisk embetseksamen med utmerkelse, og i 1805 mottok han universitetets gullmedalje for en oppgave om den ytterste dom. Han begynte så på det pedagogiske seminar, og i 1806 kunne han begynne som adjunkt på [[Kristiansand katedralskole]]. Han skal ha vært en svært dyktig lærer. | ||
I 1807 gifta han seg med Alette Dorothea Thaulow, datter av [[ | I 1807 gifta han seg med Alette Dorothea Thaulow, datter av [[Henrik Arnoldus Thaulow]] og Jacobine Chrystie. Ekteskapet med ei kvinne fra [[Thaulow]]slekta førte ham inn i det finere borgerskapet i Kristiansand. Paret fikk fem barn, deriblant Henrik Wergeland, Camilla Collett og offiseren og karttegneren [[Oscar Wergeland (1815–1895)|Oscar Wergeland]]. Paret har stor etterslekt. Niels, som nå hadde begynt å kalle seg Nicolai Wergeland, gikk aktivt med i selskapslivet i byen. Han viste andre talenter enn det akademiske; han skal ha vært en dyktig fiolinist, tegner og dikter. Han ga også ut satiriske fortellinger i denne perioden, som fortellinga om «Haldor Smek». I 1812 ble han [[residerende kapellan]] i Kristiansand. Mens han bodde i byen jobba han med en bybeskrivelse, som han aldri fikk fullført. Først i 1963 ble den redigert og utgitt. | ||
Som forfatter brøt Wergeland gjennom i 1811 med ''Mnemosyne''. Den ble skrevet til en konkurranse satt opp av [[Det Kgl. Selskab for Norges Vel]] for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Wergeland mente [[Oslo|Christiania]] var det rette sted å legge et norsk universitet, og hadde i skriftet en konkret plan for inndeling i seks fakulteter. Han ble svært populær rundt om i landet for dette skriftet, og ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Kristiansand|valget i Kristiansand]] til Riksforsamlinga på Eidsvoll var det nærmest selvsagt at han ble valgt. Den andre representanten fra byen var grosserer [[Ole Clausen Mørch]]. | Som forfatter brøt Wergeland gjennom i 1811 med ''Mnemosyne''. Den ble skrevet til en konkurranse satt opp av [[Det Kgl. Selskab for Norges Vel]] for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Wergeland mente [[Oslo|Christiania]] var det rette sted å legge et norsk universitet, og hadde i skriftet en konkret plan for inndeling i seks fakulteter. Han ble svært populær rundt om i landet for dette skriftet, og ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Kristiansand|valget i Kristiansand]] til Riksforsamlinga på Eidsvoll var det nærmest selvsagt at han ble valgt. Den andre representanten fra byen var grosserer [[Ole Clausen Mørch]]. | ||