Nicolay Nicolaysen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nicolay Nicolaysen 1897.jpg|Nicolay Nicolaysen, 1897.|L. Szacinski}}
{{thumb|Nicolay Nicolaysen 1897.jpg|Nicolay Nicolaysen, 1897.|L. Szacinski}}
{{thumb høyre | Nicolay Nicolaysen gravminne Oslo.jpg| Nicolay Nicolaysen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Nicolay Nicolaysen gravminne Oslo.jpg|Nicolay Nicolaysen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}


'''Nicolay Nicolaysen''' (født [[14. januar]] [[1817]] i [[Bergen]], død [[22. januar]] [[1911]] i [[Oslo|Kristiania]]) var [[arkeologi|arkeolog]], arkivar og kildeutgiver.  
'''Nicolay Nicolaysen''' (født [[14. januar]] [[1817]] i [[Bergen]], død [[22. januar]] [[1911]] i [[Oslo|Kristiania]]) var [[arkeologi|arkeolog]], arkivar og kildeutgiver.  
Linje 6: Linje 6:
Han var sønn av kjøpmann og bankadministrator [[Lyder Wentzel Nicolaysen]] (1794–1876) og Sophia Susanna Siewers (1797–1826). I [[1861]] giftet han seg med Anne Thue Christie (1831–1928), datter av tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie]] og Hansine Langsted. De fikk sønnen [[Lyder Wentzel Christie Nicolaysen]] (1866–1927). Han var halvbror av kirurg og professor [[Julius Nicolaysen (1831-1909)|Julius Nicolaysen]] (1831-1909).
Han var sønn av kjøpmann og bankadministrator [[Lyder Wentzel Nicolaysen]] (1794–1876) og Sophia Susanna Siewers (1797–1826). I [[1861]] giftet han seg med Anne Thue Christie (1831–1928), datter av tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie]] og Hansine Langsted. De fikk sønnen [[Lyder Wentzel Christie Nicolaysen]] (1866–1927). Han var halvbror av kirurg og professor [[Julius Nicolaysen (1831-1909)|Julius Nicolaysen]] (1831-1909).


Han studerte først jus i Christiania fra [[1835]], og ble cand.jur. i [[1841]]. I [[1845]] ble han ansatt som kopist i Revisjonsdepartementet, og i [[1858]] som assistent ved [[Riksarkivet]]. I siste halvdel av [[1800-tallet]] ble Nicolaysen ledende innen norsk arkeologi og kulturminnevern. Han foresto en rekke utgravninger og oppmålinger, og publiserte sine funn. Blant annet var han sentral i å starte opp arbeidet med å gjenfinne bygninger fra [[middelalderens Oslo]] i dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], og han bidro til å redde kirker som [[Gamle Aker kirke]], [[Hopperstad stavkirke]] og [[Borgund stavkirke]]. Han satt i restaureringskomiteene for både [[Nidarosdomen]] og [[Håkonshallen]].
Han studerte først jus i Christiania fra [[1835]], og ble cand.jur. i [[1841]]. I [[1845]] ble han ansatt som kopist i [[Revisjonsdepartementet]], og i [[1858]] som assistent ved [[Riksarkivet]]. I siste halvdel av [[1800-tallet]] ble Nicolaysen ledende innen norsk arkeologi og kulturminnevern. Han foresto en rekke utgravninger og oppmålinger, og publiserte sine funn. Blant annet var han sentral i å starte opp arbeidet med å gjenfinne bygninger fra [[middelalderens Oslo]] i dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], og han bidro til å redde kirker som [[Gamle Aker kirke]], [[Hopperstad stavkirke]] og [[Borgund stavkirke]]. Han satt i restaureringskomiteene for både [[Nidarosdomen]] og [[Håkonshallen]].


Det første tydelige sporet av den antikvariske interessen har vi fra [[1849]], da han var på en reise for å studere kirker og antikviteter. Han ble samme år valgt inn i [[Fortidsminneforeningen]]s direksjon, og allerede i [[1851]] avanserte han til å bli formann og sekretær i foreningen. Dette vervet hadde han helt til [[1899]]. Fra [[1860]] var han statens «antikvar», i en nokså uklart definert stilling som like fullt ga ham store muligheter.  
Det første tydelige sporet av den antikvariske interessen har vi fra [[1849]], da han var på en reise for å studere kirker og antikviteter. Han ble samme år valgt inn i [[Fortidsminneforeningen]]s direksjon, og allerede i [[1851]] avanserte han til å bli formann og sekretær i foreningen. Dette vervet hadde han helt til [[1899]]. Fra [[1860]] var han statens «antikvar», i en nokså uklart definert stilling som like fullt ga ham store muligheter.  
Skribenter
95 883

redigeringer