Nicolay Peter Drejer

Nicolay Peter Drejer "Drejer på stubben" (døpt 21. mars 1773 – død 29. april 1808) er en norsk offiser som ble et nasjonalt symbol etter sin innsats under krigen mot Sverige i 1808 og hadde stor betydning for den nasjonale reisningen i andre halvdel av 1800-tallet. Nicolay var kaptein og kompanisjef i grenaderbataljonen til 2. Trondhjemske Infaneriregiment, hvor han utmerket seg i slaget ved Trangen i Åsnes.

Navnets skrivemåte følger Norsk biografisk leksikon (NBL). Nicolay Peter Drejer ble født i Survika i Fosnes i Namdalen som sønn av Lars Drejer (ca. 1718 – 1795) og Helene Heltberg (d. 1824). Faren var handelsborger i Trondheim og lå som såkalt utliggerborger på handelsstedet Survika. Nicolay satset tidlig på en militær karriere. Allerede ved konfirmasjonen i 1788 tituleres han som sersjant, og samme år ble han utnevnt til fenrik ved det 2. Trondhjemske Infanteriregiment. Nicolay ble sekondløytnant i 1792 og premierløytnant i 1794. Senest fra 1801 er han tilknyttet det Gagnatske kompani og 1. juli samme år giftet han seg med Henricha Lysholm Willer, født i Beitstad og døpt 23. september 1778 – død 25. juni 1830). Hun var datter av sogneprest Jens Ochenius Willer (1733 – 92) og Bolette Tønder (død 1785). I NBL het det at ekteparet bosatte seg på gården Floviken i Sunndalen på Nordmøre. Noen slik gård er ikke funnet. Derimot er Flovik en gård i tidligere Veøy sogn i Molde kommune. Nicolay ble kaptein i 1804, og ved krigsutbruddet i 1808 overtok han som kompanisjef etter Elias Nægler.

Nicolay Drejers kompani fulgte 2. Trondhjemske Infanteriregiments grenaderbataljon da de i mars 1808 utmasjerte til Østerdalen for å slutte seg til oberst von Staffeldts brigade i Elverum og Solør. Der var det kamper med svenske avdelinger under oberstløytnant Gahn fram til svenskene overga seg etter slaget ved Trangen 25. april 1808. Det var under dette slaget Drejer utførte de handlingene som senere har antatt mytisk status. Han hadde først klatret opp på taket på Gammelsetra, senere på en mannshøy stubbe hvor han ledet avdelingen og selv skjøt ved hjelp av to grenaderer som ladet geværene for ham. Kapteinen ble truffet sju ganger før han segnet om. Etter slaget ble han brakt til gården Sønsterud i Gjesåsen, hvor han fire dager senere døde av skadene.

Det er Nicolay Drejers etterhistorie som har befestet ham i landets bevissthet. Som symbol i form av det Terje Bratberg kaller "en nasjonal krigertype med uvørent trøndersk tilsnitt" spilte hans innsats og mytene om den slik de oppstod kortere eller lengre tid etter at det skjedde en betydelig rolle i den nasjonale selvstendighetskampen i siste halvdel av 1800-tallet som kulminerte med unionsoppløsnignen i 1905.

Drejer på stubben er vært gjenstand for en rekke markeringer. Vi kan nevne noen:

• På et ukjent tidspunkt ble det reist en minnestein ved Drejerstubben hvor det var risset inn et hjerte med 7 kuler.
• I 1908 ble Drejer og hans kampfeller hedret med en offisiell minnestein på stedet hvor han ble dødelig såret.
• En bauta ble i 1914 reist til minne om de overhaldingene som deltok i krigene omkring 1814, og som konfirmert i Ranem regnes Drejer blant de som minnes av denne.
• Hendelsen på stubben er blant annet foreviget i balladen om Kpt. Nicolay Peter Drejer fra 1977.

Kilder og litteratur

• Munthe, C.O. 1926, Drejer, Nicolay PEter, biografi i NBL 1, bd. 3, s. 262f.
• «Nicolay Drejer» i Norsk biografisk leksikon
• Nicolays dåp i kirkeboka for Fosnes, besøkt 22. oktober 2015.
• Nicolays konfirmasjo i kirkeboka for Overhalla, besøkt 22. oktober 2015.