Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (35 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
| 1028 -1030 | | 1028 -1030 | ||
| Sigurd II | | Sigurd II | ||
| Valgt av kong Knut til hoffbisp hos | | Valgt av kong Knut til hoffbisp hos Håkon Jarl da Olav ble fordrevet fra landet. Dansk av fødsel. Var med ved slaget på Stiklestad og holdt en tordentale for å oppildne bøndene mot Olav. Ble senere forhatt og måtte forlate landet. | ||
|- | |- | ||
| ? | | ? | ||
| Linje 102: | Linje 102: | ||
|[[1153]]–[[1157]] | |[[1153]]–[[1157]] | ||
|[[Jon Birgersson]] | |[[Jon Birgersson]] | ||
| Mottok palliet (det biskopelige verdighetstegn) av den engelske kardinal Breakspeare. Han døde imidlertid etter bare fire år i 1157. | | Mottok palliet (det biskopelige verdighetstegn) av den engelske kardinal Breakspeare. Var tilstede ved riksmøtet i 1153 i Nidarosdomen hvor hyllingsdiktet Geisli ble fremført i nærvær av tre konger. Han døde imidlertid etter bare fire år i 1157. | ||
|- | |- | ||
|[[1158]]/[[1159|59]]–[[1188]] | |[[1158]]/[[1159|59]]–[[1188]] | ||
|[[Øystein Erlendsson]] | |[[Øystein Erlendsson]] | ||
|Norsk stormannssønn. Valgt som erkebiskop av kong Inge. Regnet som helgen etter sin død. Påbegynte byggingen av Kristkirken i Nidaros og grunnla Helgeseter og Konghelle augustinerklostre. Mulig Viktoriner. En stor organisator, kirkeleder og politiker. | |Norsk stormannssønn. Valgt som erkebiskop av kong Inge. Regnet som helgen etter sin død. Påbegynte byggingen av Kristkirken i Nidaros og grunnla Helgeseter og Konghelle augustinerklostre. Bygde Mariastuken ved Kristkirken i 1188. Mulig Viktoriner. En stor organisator, kirkeleder og politiker. | ||
|- | |- | ||
|[[1188]]–[[1205]] | |[[1188]]–[[1205]] | ||
| Linje 118: | Linje 118: | ||
|[[1215]]–[[1224]] | |[[1215]]–[[1224]] | ||
|[[Guttorm av Nidaros|Guttorm]] | |[[Guttorm av Nidaros|Guttorm]] | ||
|Sendte i 1220 en del av Roma-skatten fra Norge til forvaring i St. Victor klosteret i Paris. | |Bror av Hallvard Skygna som ble drept i Nidaros i 1200 som en leder for birkebeinerne. Deltok ved et stort Lateralkonsil i Roma i 1215. Sendte i 1220 en del av Roma-skatten fra Norge til forvaring i St. Victor klosteret i Paris. Støttet i 1222-23 åpent Håkon Håkonssons kongedømme. | ||
|- | |- | ||
|[[1225]]–[[1226]] | |[[1225]]–[[1226]] | ||
|[[Peter av Husastad]] | |[[Peter av Husastad]] | ||
| | |Av lendmannsætt. Korsbror og brevbærer til kurien. Døde etter kort tid. | ||
|- | |- | ||
|[[1227]]–[[1230]] | |[[1227]]–[[1230]] | ||
|[[Tore av Nidaros|Tore den trøndske]] | |[[Tore av Nidaros|Tore den trøndske]] | ||
| | |Fikk ved en rikssynode i Nidaros i 1229 Øystein Erlendsson kanonisert. | ||
|- | |- | ||
|[[1231]]–[[1252]] | |[[1231]]–[[1252]] | ||
| Linje 134: | Linje 134: | ||
|[[1253]]–[[1254]] | |[[1253]]–[[1254]] | ||
|[[Sørle av Nidaros|Sørle]] | |[[Sørle av Nidaros|Sørle]] | ||
| | |Sellius. Skjenket Domkapitlet som gave bispetienden fra Korskirken, Klemenskirken og St. Mikaelskirken (Stein kirke på Byneset) for opprettelse av et felles bordhold for korsbrødrene ved Domkapitlets (kannikenes) kommunhus på Kalvskinnet. | ||
|- | |- | ||
|[[1255]]–[[1263]] | |[[1255]]–[[1263]] | ||
| Linje 146: | Linje 146: | ||
|[[1265]] | |[[1265]] | ||
|[[Håkon av Nidaros|Håkon]] | |[[Håkon av Nidaros|Håkon]] | ||
|Valgt i 1265 men fikk sitt pallium først i 1267. | |Var først biskop i Oslo. Valgt i 1265 men fikk sitt pallium først i 1267. Døde samme år. Fins et diplom fra 16/8-1267 to dager før han døde der han gir St. Andreas kirken ved Haug i Verdal til Domkapitlets bordhold. Klok mann og nær venn av kongen. | ||
|- | |- | ||
|[[1267]]–[[1282]] | |[[1267]]–[[1282]] | ||
| Linje 154: | Linje 154: | ||
|[[1287]]–[[1309]] | |[[1287]]–[[1309]] | ||
|[[Jørund av Nidaros|Jørund]] | |[[Jørund av Nidaros|Jørund]] | ||
|Norges siste [[jarl]]. | |Norges siste [[jarl]]. Kritisert av domkapitlet for å ha tilvendt seg og bortødslet offergaver ved domkirken. I hans tid i 1295 brant Erkebispegården. | ||
|- | |- | ||
|[[1311]]–[[1331]] | |[[1311]]–[[1331]] | ||
|[[Eiliv Arnesson Korte|Eiliv Korte]] | |[[Eiliv Arnesson Korte|Eiliv Korte]] | ||
| | |Mottok palliet i 1310 av pave Klemens og ble vigslet året etter. Deltok i det store kirkemøtet i Vienne i 1312. Opplevde at Kristkirken (Nidarosdomen) som nærmest var fullendt i sin største prakt brant i påskeuka i 1328. Startet innsamling for å gjenoppbygge kirken. Kalte kirken Norges krone og stolthet. | ||
|- | |- | ||
|[[1333]]–[[1346]] | |[[1333]]–[[1346]] | ||
| Linje 166: | Linje 166: | ||
|[[1346]]–[[1349]] | |[[1346]]–[[1349]] | ||
|[[Arne Einarsson Vade]] | |[[Arne Einarsson Vade]] | ||
|Døde i | |Døde i [[svartedauden]] sammen med alle i domkapitlet så nær som Lodin som alene måtte velge ny erkebisp. | ||
|- | |- | ||
|[[1350]]–[[1372]] | |[[1350]]–[[1372]] | ||
| Linje 178: | Linje 178: | ||
|[[1383]]–[[1386]] | |[[1383]]–[[1386]] | ||
|[[Nicolaus Rusare]] | |[[Nicolaus Rusare]] | ||
|Nicolaus Jacobsson Finkenow døde i 1386 uten å ha holdt messe. | |Nicolaus (Niels) Jacobsson Finkenow døde i 1386 uten å ha holdt messe. | ||
|- | |- | ||
|[[1387]]–[[1402]] | |[[1387]]–[[1402]] | ||
| Linje 186: | Linje 186: | ||
|[[1402]]–[[1428]] | |[[1402]]–[[1428]] | ||
|[[Eskill av Nidaros|Eskill]] | |[[Eskill av Nidaros|Eskill]] | ||
|El. | |El. Åskell fra Gudbrandsdalen. | ||
|- | |- | ||
|[[1428]]–[[1450]] | |[[1428]]–[[1450]] | ||
|[[Aslak Bolt]] | |[[Aslak Bolt]] | ||
| | |Ble bare to dager etter foregåendes død utpekt av korsbrødrene som etterfølger da de ikke ville ha en av kong Eriks yndlinger innsatt. Det tok allikevel sin tid og ble ikke stadfestet av paven før i 1430. | ||
|- | |- | ||
|[[1450]]–[[1458]] | |[[1450]]–[[1458]] | ||
| Linje 250: | Linje 250: | ||
|[[1643]]–[[1672]] | |[[1643]]–[[1672]] | ||
|[[Erik Bredal]] | |[[Erik Bredal]] | ||
| | |Opplevde i sin biskoptid at Norge i 1645 måtte avstå Jemtland og Herjedalen til svenskene. Videre at Trondheim i 1651 opplevde en av sine verste branner som gjorde hele geistligheten husløs og at stiftet i 1658 ble avstått til svenskene. Han fikk tilbud om å fortsette, men ville ikke underkaste seg svenskene. Han ble da jaget ut av byen med sine barn i største armod. Svenskene innsatte magister Henning Schytte, som ble sittende under et år til frigjøringen da Bredal kom tilbake. | ||
|- | |- | ||
|[[1672]] | |[[1672]] | ||
| Linje 383: | Linje 383: | ||
[[Kategori:Den norske kirkes bispedømmer]] | [[Kategori:Den norske kirkes bispedømmer]] | ||
[[Kategori:Historiske katolske bispedømmer]] | [[Kategori:Historiske katolske bispedømmer]] | ||
[[ | [[Kategori:Midt-Norge]] | ||
[[ | [[Kategori:Trøndelag fylke]] | ||
[[ | [[Kategori:Nordmøre]] | ||
[[ | [[Kategori:Romsdal]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||