Niels Ødegaard: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenke) |
(→Kilder og litteratur: Nettbiblioteket) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
*{{folketelling|pf01037076001789|Nils Ødegaard|1900|Gjøvik kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01037076001789|Nils Ødegaard|1900|Gjøvik kjøpstad}}. | ||
*{{folketelling|pf01036423002404|Niels Ødegaard|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01036423002404|Niels Ødegaard|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | ||
*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}} | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0580.html ''Hvem er hvem?'' 1948] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0580.html ''Hvem er hvem?'' 1948] | ||
*[[Hegtun, Halfdan]]: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie''. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5 | *[[Hegtun, Halfdan]]: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie''. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5 | ||
Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 09:42
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Niels Ødegaard (født 25. september 1892 på Gjøvik, død samme sted 30. mai 1976) er Gjøviks lengstsittende ordfører. Ødegaard hadde dette vervet fra 1923 til 1941 og fra 1945 til 1967. Med sine 41 år i ordførerstolen kan Ødegaard også ha både norsk og nordisk rekord. Ødegaard representerte hele tida Arbeiderpartiet. I perioden 1927-1940 var han arkitekten bak en støttepolitikk som skulle hjelpe industribedriftene i byen. Etter ordføreren fikk politikken navnet ødegaardismen. Niels Ødegaard satt også på Stortinget for Oppland i perioden 1933-1945.
Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1913. Ødegaard jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i Arbeiderparti-avisa Ny Dag, som etter partisplittelsen i 1923 ble organ for NKP. I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør. Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i Oppland Arbeiderblad, ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Avisa ble stoppet av okkupasjonsmyndighetene.
Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften Hunton, og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962.
Av andre næringslivsverv var Ødegaard styreleder i Norges Banks avdeling i Gjøvik, Vinmonopolets stedlige styre i Gjøvik, og styremedlem i Gumælius Reklame, Gjøvik Bruk, Gjøvik Skifabrikk, Gjøvik Auto, Gjøvik garderobeservice, Scanboard, Norske wallboardfabrikkers forening og Norges Industriforbund.
1967 ble Ødegaard utnevnt til Gjøviks første og hittil eneste æresborger, og i 2003 vedtok kommunen at Industrigata skulle omdøpes til Niels Ødegaards gate.
Han var sønn av Pauline og Anton Ødegaard, og hadde søsknene Hansine, Alfred, Palma og Borghild. De bodde i Skundberggården før de flytta over gata til Hans Mustads gate 1.
Kilder og litteratur
- Niels Ødegaard i Historisk befolkningsregister.
- Nils Ødegaard i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Niels Ødegaard i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Andersen, Tore: «Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. Mal:Bokhylla
- Hvem er hvem? 1948
- Hegtun, Halfdan: Ti liv og 200 års norgeshistorie. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5
- Kommunal rapport, 18. september 1998: «Regjerte Gjøvik i 44 år».
- Paulsberg, Terje: Høvdingen : Niels Ødegaard. Gjøviks ordfører gjennom 45 år, Gjøvik 2003.