Niels Christian Ditleff: Forskjell mellom sideversjoner

Niels Christian Ditleff (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 17:14

1 210 byte lagt til , 3. mai 2021

m

ingen redigeringsforklaring

Morten Bakkeli (Mbakkel2)

Administratorer, Skribenter

44 855

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Niels Christian Ditleff.jpg|Niels Christian Ditleff}}
 {{thumb|Niels Christian Ditleff gravminne.jpg|Niels Christian Ditleff er gravlagt i æreslunden ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2014)}}
-'''[[Niels Christian Ditleff]]''' (født [[29. oktober]] [[1881]] i [[Larvik]], død [[18. juni]] [[1956]]) var diplomat og forfatter. Han var sønn av skipskaptein Andreas Ditlef Zachariassen (1842–1884) og Anna Karolina Elise Nilsen (1845–1925), og ble gift i 1910 med Johanne Margrethe (“Hanne”) Hagerup Bull (1882–1956).
+'''[[Niels Christian Ditleff]]''' (født [[29. oktober]] [[1881]] i [[Larvik]], død [[18. juni]] [[1956]]) var diplomat og forfatter. Han var sønn av skipskaptein Andreas Ditlef Zachariassen (1842–1884) og Anna Karolina Elise, f. Nilsen (1845–1925). Faren ble født i [[Tønsberg]], mens moren ble født i [[Brevik]]. Begge kom til Larvik som små barn, da deres respektive foreldre flyttet hit for å drive næringsvirksomhet. Niels Christian Ditleff hadde to eldre brødre, Birger Ditleff (1875–1899) og Trygve Ditleff (1878–1935). De tre brødrenes etternavn ble dannet av farens ene fornavn. Niels Christian Ditlef ble i 1910 gift med Johanne Margrethe («Hanne«) Hagerup Bull (1882–1956).
-Ditleff vokste opp i Larvik i et maritimt miljø. Faren var skipskaptein og eide sitt eget skip, men døde av tuberkulose da sønnen var tre år gammel. Niels Chr. Ditleff dro til sjøs og tok deretter Sjøkrigsskolen. Han var vernepliktig premierløytnant, men forlot offiserskarrieren til fordel for diplomatiet. Han begynte som sekretær ved generalkonsulatet i Le Havre (1903–1906) og var deretter visekonsul i Hamburg, Havana (en tid også chargé d'affaires) og Bilbao, legasjonssekretær i Lisboa, byråsjef i Utenriksdepartementet 1920–1926, legasjonsråd i Warszawa og deretter chargé d'affaires i Warszawa og Praha 1926–1930. Ditleff var sendemann i Warszawa 1930-1944 og Praha 1930-1945. Han var dessuten sideakkreditert i Bucureşti 1935–1937.
+nAdreas Ditlef Zachariassen døde av 1. august 1884, da den yngste sønnen Niels Christian ennå ikke var tre år gammel. Kort tid etter tok enken (som siden skulle gå under navnet Anna Ditleff) de tre sønnene med seg og flyttet til Kristiania. I Folketellingen 1885 finner vi familien i Holmboes gate 1, og ved Folketellingen 1891 hadde Anna Ditleff fremdeles alle sønnene hos seg, da bosatt i Munkedamsveien 69.
+Ditleff ble konfirmert 13. juni 1897 i Trefoldighetskirken i Kristiania. Han siktet seg deretter inn på en karriere til sjøs, idet han fikk utstedt sjømannspatent 5. desember 1898 og seilte i utenriksfart sommeren og høsten året etter. Ditleff ble 1. oktober antatt som sjøkadett, og i Folketellingen 1900 treffes han derfor i Horten som elev av sjøkrigsskolens nederste avdeling. 1. juni 1902 ble han sekondløytnant, og et snaut år etter fikk han skippersertifikatet.
+Ditleff forlot offiserskarrieren til fordel for diplomatiet. Han begynte som sekretær ved generalkonsulatet i Le Havre (1903–1906) og var deretter visekonsul i Hamburg, Havana (en tid også chargé d'affaires) og Bilbao, legasjonssekretær i Lisboa, byråsjef i Utenriksdepartementet 1920–1926, legasjonsråd i Warszawa og deretter chargé d'affaires i Warszawa og Praha 1926–1930. Ditleff var sendemann i Warszawa 1930-1944 og Praha 1930-1945. Han var dessuten sideakkreditert i Bucureşti 1935–1937.
 Det oppstod en kritisk situasjon under Tysklands angrep på Warszawa i september 1939. Regjering og militærledelse flyktet, mens det internasjonale diplomatkorpset og flere andre utlendinger ble igjen under bombardementet av byen. Ditleff - med lengst ansiennitet i diplomatkorpset - følte at han hadde et ansvar på å få utlendingene ut. Ditleff kalte den tyske militærledelsen opp over radio mens han satt i bilen. Han ble sporet opp og bilen ble gjennomhullet. Forhandlinger ble holdt. I løpet av en fire timers våpenhvile ble 1200 personer evakuert fra Warszawa i en bilkolonne bestående av to lastebiler og resten privatbiler. Selv satt Ditleff bak rattet i 48 timer til han sovnet - heldigvis på ei slette. Rundt 50 mennesker hadde bodd i kjelleren til den norske legasjonen i fjorten dager. Under disse vanskelige forholdene maktet Ditleff og hans ektefelle å være et vertskap som holdt motet oppe.
@@ Linje 26: / Linje 30: @@
 == Kilder ==
 *[https://nbl.snl.no/Niels_Chr_Ditleff Guri Hjeltnes om ''Niels Chr Ditleff''] i Norsk biografisk leksikon
+*{{kilde www |url=https://www.op.no/niels-christian-ditleff-og-larvik/o/5-36-721324 |tittel=''Niels Christian Ditleff og Larvik'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=13. februar 2019}}
 * {{hbr1-1|pf01037045021941|Niels Christian Ditleff}}.