Niels Pløyen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Niels Pløyen]]''' (fødd [[1750]] i [[Kristiansand]]<ref>Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793), Fødte og døpte 1750, side 142 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-75).</ref>, død [[1792]] på Lesja.<ref name="kirkebok Lesja">Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182).</ref>) var en embetsmann og jernverkseier aktiv i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Han var sønn av [[Leksikon:Auditør|garnisonsauditør]] i [[Kristiansand]], senere sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen, justisråd [[Henrik Pløyen]] (1719-1799) og Mette Ottilie Mørch (d. 1783).  

I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene, som skrev: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref> Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfelt (1746–1811)|Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes embetsførsel ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes uansett et nytt regelverk for sportler, mente han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]]. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>