Niels Wulfsberg: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Niels Wulfsberg.jpg|Niels Wulfsberg}}
{{thumb|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 10 i Christiania|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 10 i Christiania|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var en norsk [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-03-18|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />
{{thumb|Morgenbladet 18190101.jpeg|Første nummer av Morgenbladet}}
'''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var en norsk [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-03-18|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />


Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved universitetet i København og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode 1801, samtidig som han avla teologisk embetseksamen i [[1801]]. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />
Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />


Han ble da i november samme år tredjeprest ved [[Vår Frelsers kirke]] i [[Christiania]], men fikk ikke menighets tillit på grunn av sitt utsvevende liv.<ref name=":0" /> Han grunnla da i 1802 en bokhandel i i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 10 i [[Christiania]], og fikk i 1807 kongelig bevilling til å starte et boktrykkeri samme sted.  
Han ble da i november samme år tredjeprest ved [[Vår Frelsers kirke]] i [[Christiania]], men fikk ikke menighets tillit på grunn av sitt utsvevende liv.<ref name=":0" /> Han grunnla da i 1802 en bokhandel i i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 10 i [[Christiania]], og fikk i 1807 kongelig bevilling til å starte et boktrykkeri samme sted.
 
13. juli 1802 giftet han seg med Petra Elisabeth Wiinholt (1781–1831).


Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar  28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" />
Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar  28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" />


''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]].
Fra 1808 og fram til han flyttet til Stockholm i 1814 var også også redatør for tidsskriftet ''Den norske Bondeven'', utgitt av [[Akers sogneselskap]].<ref>[https://www.akerssogneselskap.net/historien-om-selskapet HIstorien om selskapet], [[Akers sogneselskap]]</ref>
 
''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren.
 
I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen [[Peter Westerstrøm]] i Moss. I [[1814]] agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra [[Danmark-Norge]], senere støttet han unionen med [[Sverige]]. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved [[Norges statsminister i Stockholm|den norske statsrådsavdeling i Stockholm]] og lærer for kronprins Oskar, den senere [[Oscar I]].
 
Wulfsberg fikk i 1818 sykepermisjon etter mye motgang i Stockholm, og flyttet tilbake til Christiania. Den stillingen han hadde i Stockholm ble lagt ned og han brukte «sluttpakken» på 800 [[spesidaler]] til å starte den nye avisen ''[[Morgenbladet]]'', som kom med sitt første nummer 1. januar 1819.<ref name=":0" /> [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent.


I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med henrettelsen av morderen [[Peter Westerstrøm]] i Moss. I [[1814]] agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra [[Danmark-Norge]], senere støttet han unionen med [[Sverige]]. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved den norske statsrådsavdeling i Stockholm og lærer for kronprins Oskar, den senere [[Oscar I]]. Fra 1828 til 1836 var han overtollbetjent i [[Drammen]].  I 1819 grunnla han avisen ''[[Morgenbladet]]''.<ref name=":0" />
Både grunn av dårlig helse og for å komme bort fra festlivet i hovedstaden flyttet Wulfsberg til Drammen 1823. Han startet 1823 det som senere skulle bli [[Drammen Sparebank]], og grunnla i 1830 Buskerud Amts Landhusholdningsselskab. Fra 1828 var han overtollbetjent i Drammen til han gikk av med pensjon 1836.<ref name=":0" /> Etter at han ble enkemann i 1831, giftet han seg i 1834 med Ingeborg Smith f. Lorenzen (1784–1849), enke etter kjøpmann Hans I. Smith (død 1818).


==Referanser==
==Referanser==
<References/>
<References/>


==Kilder==
* {{hbr1-1|pf01058267003634|Niels Wulfsberg}}.
{{F-merkingsforslag}}
{{DEFAULTSORT:Wulfsberg, Niels}}
{{DEFAULTSORT:Wulfsberg, Niels}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 24: Linje 39:
[[Kategori:Fødsler i 1775]]
[[Kategori:Fødsler i 1775]]
[[Kategori:Dødsfall i 1852]]
[[Kategori:Dødsfall i 1852]]
{{bm}}
Skribenter
95 666

redigeringer