Niels Wulfsberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Niels Wulfsberg
Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i Rådhusgata 10 i Christiania
Foto: Chris Nyborg (2013)
Første nummer av Morgenbladet

Niels Wulfsberg (født 29. august 1775 i Tønsberg, død 25. juni 1852 i Drammen) var en norsk prest og avisgrunnlegger, sønn av Jacob Wulfsberg og bror av Gregers Winther Wulfsberg, samt nevø av Andreas Wulfsberg som var sogneprest i Åmot i Østerdalen og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.[1] Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.[1]

Etter å ha tatt examen artium 1796, studerte han teologi ved universitetet i København og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i 1801, samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev Christian Ditlev Frederik Reventlow (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.[1]

Han ble da i november samme år tredjeprest ved Vår Frelsers kirke i Christiania, men fikk ikke menighets tillit på grunn av sitt utsvevende liv.[1] Han grunnla da i 1802 en bokhandel i i Rådhusgata 10 i Christiania, og fikk i 1807 kongelig bevilling til å starte et boktrykkeri samme sted.

13. juli 1802 giftet han seg med Petra Elisabeth Wiinholt (1781–1831).

Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i København, som Københavnske Tidender, men blokaden under Napoleonskrigene gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen Tiden ble grunnlagt av ham i 1808[2] og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.[1]

Tiden bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i Den Norske Rigstidende, hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med Christian Døderlein, som også var den mest sentrale aktøren.

I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen Peter Westerstrøm i Moss. I 1814 agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra Danmark-Norge, senere støttet han unionen med Sverige. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved den norske statsrådsavdeling i Stockholm og lærer for kronprins Oskar, den senere Oscar I.

Wulfsberg fikk i 1818 sykepermisjon etter mye motgang i Stockholm, og flyttet tilbake til Christiania. Den stillingen han hadde i Stockholm ble lagt ned og han brukte «sluttpakken» på 800 spesidaler til å starte den nye avisen Morgenbladet, som kom med sitt første nummer 1. januar 1819.[1] Bordtomtbrannen i Christiania 1819, da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra Stortinget, da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent.

Både på grunn av dårlig helse og for å komme bort fra festlivet i hovedstaden flyttet Wulfsberg til Drammen 1823. Han startet 1823 det som senere skulle bli Drammen Sparebank, og grunnla i 1830 Buskerud Amts Landhusholdningsselskab. Fra 1828 var han overtollbetjent i Drammen til han gikk av med pensjon 1836.[1] Etter at han ble enkemann i 1831, giftet han seg i 1834 med Ingeborg Smith f. Lorenzen (1784–1849), enke etter kjøpmann Hans I. Smith (død 1818).

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon. Store norske leksikon. Besøkt 2016-03-18.
  2. Side 78, Norsk Bladeierforening 1910-1935, Oslo 1935

Kilder