Nikolai Peters: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Referanser) |
||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]] | [[Kategori:Personer fra Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Nanset]] | [[Kategori:Nanset]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oberster]] | ||
[[Kategori:Tollere]] | [[Kategori:Tollere]] | ||
[[Kategori:Fødselsår ikke angitt]] | [[Kategori:Fødselsår ikke angitt]] | ||
[[Kategori:Dødsår ikke angitt]] | [[Kategori:Dødsår ikke angitt]] | ||
Sideversjonen fra 15. jan. 2011 kl. 10:49
Nikolai Herman Peters (født 1843 i Christiania, død ?) var oberst og tollkasserer i Larvik 1903[1]-1920. Han ble avløst av Paul Due.[2]
Tilsynsmann
I § 4 i Elektrisitetsloven av 1896 og forskriftene av 1897 ble det bestemt at departementet skulle utnevne en tilsynsmann i hvert av Norges fem tilsynsdistrikter. Fra begynnelsen av tilhørte Nordland, Troms og Finnmark 5. distrikt i tillegg til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Dostriktets første tilsynsmann ble oberst Peters (til 1899) og det første distriktskontoret ble opprettet i Trondheim.
Kommandant
Iføge Folketellingen 1900 var han oberst og kommandant på Oscarsborg festning og var bosatt i kommandantboligen.
Jernbaneforkjemper
Oberst Peters gikk med stor, men noe amatøraktig, iver inn for tertiærbane fra Grevskapsbanen ved vestsiden av Lågenrbua til Hvittingfoss. En arbeidskomité beståede av ordfører Thomas Arbo Høeg, hedrumsokningen M. Breidal samt lardølen Lars Chr. Sogn ble nedsatt.[1]
I et møte på Hanevold 16. juni 1906 kom komitéen til full enighet: Den skulle anlegges som privatbane, men man regnet med at staten ville ytr halvparten av de rene anleggsutgiftene. Banen skulle, i allfall i første omgang, føres til Hvittingfoss, ettersom Sandsvær og Kongsberg ikke ville gå med i samarbeidet. Banen skulle dessuten være elektrisk. Med elektrisk kraft kunne man bygge med skarpere kurver samt større stigninger, mente man. Det var beregnet at banen ville koste kr. 1.900.000. Av denne summen måtte de interesserte kommunene skaffe halvdelen, for Larviks vedkommende kr. 350.000.[1]
Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble selvfølgelig forkastet. Banen ble heller aldri en realitet[1]
Allerede i 1907 var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i London, Fritjof Nansen, til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på dene oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.[3]
På Nanset
Han var formann i bygnings- og reguleringskommisjonen på Nanset 1905-1915 og nedla et stort arbeid for Nansets ve og vel.[4]
Oberst Peters vei på Nanset har sitt navn etter tollkassereren.
Peters eide Breidablikk (nåværende Greveveien 42) på Nanset 1904-1919.
Annet
Han var gift med Barbara Lovise Ihlen.
.jpg)
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bind, Larvik 1963, s. 87
- ↑ Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bind, Larvik 1963, s. 353
- ↑ Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bindæ, Larvik 1963, s. 170
- ↑ Krohn-Holm, Jan W.:Hedrum bygdebok bind I, 1982, s. 511