Nikolai Peters: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var kadett [[1859]]-[[1863]] og var elev ved Den militære høiskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1863]] ble Peters utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Han var reptent på Krigsskolen [[1864]]-[[1865]].<ref name="Norsk biografisk leksikon"/> | Han var kadett [[1859]]-[[1863]] og var elev ved Den militære høiskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1863]] ble Peters utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Han var reptent på Krigsskolen [[1864]]-[[1865]].<ref name="Norsk biografisk leksikon"/> | ||
I [[1869]] ble Peters | I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og var premierløytnant der i [[1874]]. Han var stabskaptein ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]] hvor Peters ordnet signaltejensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. Agdesidens befesting i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref name="Norsk biografisk leksikon"> | ||
Han avanserte [[1. februar]] [[1897]] til oberstløytnant og sjef for FestingsartillerietsLandvernsavdeling, men ble allerede [[1. oktober]] samme år utnevnt til oberst og sjef for 3. Feltartillerikorps i Trondheim til han i [[1898]] ble forflyttet til kommandant på [[Oscarsborg]] og bodde i kommandantboligen. Han gikk ut av aktiv militøærtjeneste i [[1903]].<ref name="Norsk biografisk leksikon"/> | |||
== Statskonduktør i Kristiania == | == Statskonduktør i Kristiania == | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
== Tilsynsmann == | == Tilsynsmann == | ||
I § 4 i Elektrisitetsloven av 1896 og forskriftene av 1897 ble det bestemt at departementet skulle utnevne en tilsynsmann i hvert av Norges fem tilsynsdistrikter. Fra begynnelsen av tilhørte Nordland, Troms og Finnmark 5. distrikt i tillegg til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Distriktets første tilsynsmann ble oberst Peters (til [[1899]]) og det første distriktskontoret ble opprettet i [[Trondheim]]. | I § 4 i Elektrisitetsloven av 1896 og forskriftene av 1897 ble det bestemt at departementet skulle utnevne en tilsynsmann i hvert av Norges fem tilsynsdistrikter. Fra begynnelsen av tilhørte Nordland, Troms og Finnmark 5. distrikt i tillegg til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Distriktets første tilsynsmann ble oberst Peters (til [[1899]]) og det første distriktskontoret ble opprettet i [[Trondheim]]. | ||
== Jernbaneforkjemper == | == Jernbaneforkjemper == | ||
Sideversjonen fra 18. jan. 2011 kl. 10:11
Nikolai Herman Peters (født 10. november 1843 i Christiania, død 14. mars 1920[1] samme sted) var oberst og tollkasserer i Larvik 1903[2]-1920. Han ble avløst av Paul Due.[3] Nikolai Peters var sønn av konditor Carl Johan Ludvig Peters og Henriette Boug.
Militær karrriere
Han var kadett 1859-1863 og var elev ved Den militære høiskole 1866-1868. I 1863 ble Peters utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Han var reptent på Krigsskolen 1864-1865.[1]
I 1869 ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og var premierløytnant der i 1874. Han var stabskaptein ved 11. batteri i Bergen i 1883 og forflyttet til sjef for signalavdelingen på Oscarsborg i 1888 hvor Peters ordnet signaltejensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. Agdesidens befesting i Trondheimsfjorden fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.Siteringsfeil: Avsluttende </ref>-tagg mangler for <ref>
På Nanset
Han var formann i bygnings- og reguleringskommisjonen på Nanset 1905-1915 og nedla et stort arbeid for Nansets ve og vel.[4]
Oberst Peters vei på Nanset har sitt navn etter tollkassereren.
Peters eide Breidablikk (nåværende Greveveien 42) på Nanset 1904-1919.
Annet
Han var gift med Barbara Lovise Ihlen, søster av utenriksminister Nils Christian Ihlen.
.jpg)
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Norsk biografisk leksikon, Oslo 1952. B. 11, s. 26-27
- ↑ Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bind, Larvik 1963, s. 87
- ↑ Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bind, Larvik 1963, s. 353
- ↑ Krohn-Holm, Jan W.:Hedrum bygdebok bind I, 1982, s. 511