Nikolai Peters: Forskjell mellom sideversjoner
(Forenklet nummerering av noter. Endret dødsår) |
(Utbygging, redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Nikolai Peters|Nikolai Herman Peters]]''' (født [[10. november]] [[1843]] i [[Christiania]], død [[14. mars]] [[1923]] samme sted) var oberst og tollkasserer i Larvik [[1903]] | <onlyinclude>'''[[Nikolai Peters|Nikolai Herman Peters]]''' (født [[10. november]] [[1843]] i [[Christiania]], død [[14. mars]] [[1923]] samme sted) var utdannet offiser. Etter avsluttet militær karriere som oberst og kommandant på [[Oscarsborg]], var han blant annet tollkasserer i [[Larvik]] [[1903]]-[[1919]]. Som ingeniøroffiser var han involvert i utbygging av jernbanen. Peters er også kjent for sine store samlinger av personalhistorisk materiale vedrørende norske militære. En disiplinærsak mot ham i hans tid på Oscarsborg hadde nær ført til regjeringskrise. | ||
I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han ble stabskaptein ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]] | == Familie == | ||
Nikolai Peters var sønn av konditor Carl Johan Ludvig Peters og Henriette Boug. Han giftet seg 28. oktober 1876 med Barbara Lovise Ihlen, søster av utenriksminister [[Nils Christian Ihlen]]. | |||
== Militær karriere == | |||
Peters var kadett ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. | |||
Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved [[Den militære høiskole]] [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet signaltejensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | |||
Han avanserte [[1. februar]] [[1897]] til oberstløytnant og sjef for Festingsartilleriets Landvernsavdeling, men ble allerede [[1. oktober]] samme år utnevnt til oberst og sjef for 3. Feltartillerikorps i Trondheim. I [[1898]] ble forflyttet til kommandant på [[Oscarsborg]] og bodde i kommandantboligen. Han gikk ut av aktiv militærtjeneste i [[1903]].<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | |||
== Disiplinærsaken == | |||
== Stadskonduktør i Kristiania == | == Stadskonduktør i Kristiania == | ||
| Linje 20: | Linje 30: | ||
Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[Fritjof Nansen]], til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på dene oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 170</ref> | Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[Fritjof Nansen]], til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på dene oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 170</ref> | ||
== | == Tollkasserer på Nanset == | ||
Som tollkasserer i [[Larvik]] [[1903]]-[[1919]] bosatte Peters seg på [[Nanset]], den gang i Hedrum kommune.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 87</ref> Han ble avløst av Paul Due.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 353</ref> | |||
Han var formann i bygnings- og reguleringskommisjonen på Nanset [[1905]]-[[1915]] og nedla et stort arbeid for Nansets ve og vel.<ref>Krohn-Holm, Jan W.: 1982 s. 511</ref> | Han var formann i bygnings- og reguleringskommisjonen på Nanset [[1905]]-[[1915]] og nedla et stort arbeid for Nansets ve og vel.<ref>Krohn-Holm, Jan W.: 1982 s. 511</ref> | ||
| Linje 28: | Linje 40: | ||
== Annet == | == Annet == | ||
Sideversjonen fra 22. jan. 2011 kl. 06:17
Nikolai Herman Peters (født 10. november 1843 i Christiania, død 14. mars 1923 samme sted) var utdannet offiser. Etter avsluttet militær karriere som oberst og kommandant på Oscarsborg, var han blant annet tollkasserer i Larvik 1903-1919. Som ingeniøroffiser var han involvert i utbygging av jernbanen. Peters er også kjent for sine store samlinger av personalhistorisk materiale vedrørende norske militære. En disiplinærsak mot ham i hans tid på Oscarsborg hadde nær ført til regjeringskrise.
Familie
Nikolai Peters var sønn av konditor Carl Johan Ludvig Peters og Henriette Boug. Han giftet seg 28. oktober 1876 med Barbara Lovise Ihlen, søster av utenriksminister Nils Christian Ihlen.
Militær karriere
Peters var kadett ved Krigsskolen 1859-1863. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året 1864-1865 var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen.
Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høiskole 1866-1868. I 1869 ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i 1874. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert stadskonduktør i Kristiania. Peters ble så stabskaptein ved 11. batteri i Bergen i 1883 og forflyttet til sjef for signalavdelingen på Oscarsborg i 1888. Der fikk Peters ordnet signaltejensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. Agdesidens befesting i Trondheimsfjorden fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.[1]
Han avanserte 1. februar 1897 til oberstløytnant og sjef for Festingsartilleriets Landvernsavdeling, men ble allerede 1. oktober samme år utnevnt til oberst og sjef for 3. Feltartillerikorps i Trondheim. I 1898 ble forflyttet til kommandant på Oscarsborg og bodde i kommandantboligen. Han gikk ut av aktiv militærtjeneste i 1903.[2]
Disiplinærsaken
Stadskonduktør i Kristiania
I 1873 var han konstituert som stadskonduktør i Kristiania.[3]
Jernbaneforkjemper
Oberst Peters gikk med stor, men noe amatøraktig, iver inn for tertiærbane fra Grevskapsbanen ved vestsiden av Lågenrbua til Hvittingfoss. En arbeidskomité beståede av ordfører i Larvik, Thomas Arbo Høeg, hedrumsokningen M. Breidal samt lardølen Lars Chr. Sogn ble nedsatt.[4]
I et møte på Hanevold 16. juni 1906 kom komitéen til full enighet: Den skulle anlegges som privatbane, men man regnet med at staten ville yte halvdelen av de rene anleggsutgiftene. Banen skulle, i allfall i første omgang, føres til Hvittingfoss, ettersom Sandsvær og Kongsberg ikke ville gå med i samarbeidet. Banen skulle dessuten være elektrisk. Med elektrisk kraft kunne man bygge med skarpere kurver samt større stigninger, mente man. Det var beregnet at banen ville koste kr. 1.900.000. Av denne summen måtte de interesserte kommunene skaffe halvdelen, for Larviks vedkommende kr. 350.000.[5]
Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble selvfølgelig forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.[6]
Allerede i 1907, mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i London, Fritjof Nansen, til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på dene oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.[7]
Tollkasserer på Nanset
Som tollkasserer i Larvik 1903-1919 bosatte Peters seg på Nanset, den gang i Hedrum kommune.[8] Han ble avløst av Paul Due.[9]
Han var formann i bygnings- og reguleringskommisjonen på Nanset 1905-1915 og nedla et stort arbeid for Nansets ve og vel.[10]
Oberst Peters vei på Nanset har sitt navn etter tollkassereren.
Peters eide Breidablikk (nåværende Greveveien 42) på Nanset 1904-1919.
Annet
.jpg)
Kilder og litteratur
- Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, 1982.
- Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bind, Larvik 1963
- Norsk biografisk leksikon bd. XI, Oslo 1952. (Artikkel om Peters ved Lars Kiærland.)
Referanser
- ↑ Norsk biografisk leksikon
- ↑ Norsk biografisk leksikon
- ↑ Norsk biografisk leksikon
- ↑ Langeland og Wasberg 1963
- ↑ Langeland og Wasberg 1963
- ↑ Langeland og Wasberg 1963
- ↑ Langeland og Wasberg 1963 s. 170
- ↑ Langeland og Wasberg 1963 s. 87
- ↑ Langeland og Wasberg 1963 s. 353
- ↑ Krohn-Holm, Jan W.: 1982 s. 511