55 035
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude> | Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude> | ||
Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av | Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av Kristianiamiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Kristiania på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref> | ||
[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963. | [[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963. | ||