Nils Olsen Kronhaug

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 20. des. 2019 kl. 09:15 av Kallrustad (samtale | bidrag) (Liv og virke: korr.)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra Bergens Tidende.
Etterkommere etter Nils Olsen Kronhaug og Henrik Stene la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.
Foto: Chris Nyborg (2017).

Nils Olsen Kronhaug (født 19. juli 1870 i Fana, død 16. februar 1941 i Bergen) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da D/S «Gurre» ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv.

Slekt og familie

Han var sønn av husmann uten jord og håndlanger Ole Nilsen Kronhaugen (d. 1907)) og Gjertrud Johannesdatter Kronhaugen (f. 1836).

I 1897 ble han gift i Årstad kirke med Augusta Severine Kristoffersdatter (1870–1900)[1]. Hun gikk bort etter tre års ekteskap,[2] og det ser ikke ut til at det ble noen barn.

I 1902 ble han gift for andre gang med Martha Kronhaug (1876–1937). Hun var datter av Anna Andersdotter Nesgaard (d. 1929). Mora var gift med Johannes Nilsson Nesgaard, men Martha var en av to døtre som hun fikk utafor ekteskap. Martha og Nils Kronhaug fikk to barn:

Liv og virke

Da Nils ble døpt i Fana kirke den 31. juli 1870 bodde familien på Kronhaugen i Fana,[3] og det er her han fikk navnet sitt fra. De kan ikke ha bodd der så mye lenger, for i folketellinga 1875 finner vi dem på Nordre Solheim i Årstad. Det var da også to eldre søstre og en yngre bror i husstanden. Vi vet at broren Ole Gjertin Olsen Kronhaug (1874–1944) også ble sjømann, for han er oppgitt som stuert i flere kilder.[4]

Vi vet ikke sikkert når Nils Kronhaug ble sjømann, men det skjedde nok tidlig. Da han ble gift i 1897 var han fyrbøter, og hadde nok hatt noen år på sjøen. I 1900 ble han enkemann, og han er i forbindelse med konas dødsfall oppført som værksarbeider. Muligens har han gått på land etter at han ble gift. Men han skulle snart ut på sjøen igjen, for da han gifta seg for andre gang i 1902 var han maskinist - og det forble han resten av sitt yrkesaktive liv. I folketellinga 1910 finner vi familien på Tøyen i Kristiania. Nils, Martha og de to barna bodde da i Magnus' gate 5.[5]

I februar 1917 mønstra han på D/S «Gurre» som skulle fra Halden til Hull med stålblokker. Kort tid før hadde Tyskland erklært uinnskrenka ubåtkrig, så nå var ikke lenger nøytralitetsmerkene noen beskyttelse. Den 1. mars 1917 ble «Gurre» truffet av en torpedo fra U-66, og fikk ned på svært kort tid. Den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørvik hadde klart å komme seg opp på kjølen på en kantra livbåt, og han hjalp Kronhaug opp. De fikk også tak i førstemaskinisten Henrik Stene, som var skada. Kokken Sven Gustavsson halte de også opp på båten, men hans liv sto ikke til å redde. Også kapteinen så de, men han gikk under i det kalde vannet. Nitten personer – to passasjerer og resten kolleger av de tre som klarte seg – gikk ned med skipet. Alle de tre overlevende og kokken ble tatt om bord i ubåten. Legen der konstaterte av Gustavsson var død, og han ble begravet til sjøs. Etter noen timer ble Kronhaug og Bjørvik satt over på den norske barken «Holthe», som tok dem inn i LervikStord. Stene måtte bli med til Tyskland fordi han trengte legehjelp, og han ble sendt til Norge etter et par uker. Kronghaug, Bjørvik og Stene forklarte seg under sjøforklaringa etter torpederinga.

I den kommunale folketellinga for Bergen i 1922 er familien oppført i Løbergsveien 38.[6] Han var da andremaskinist og jobba for Torp & Wiese.

I 1933 døde sønnen Monrad brått på sjøen. Han ble gravlagt i Hong Kong, og etterlot seg sin forlovede Marie Eig.[7]

Nils Kronhaug som maskinist gikk av med pensjon i 1936. Da kona Martha døde i 1937 ble han oppført som fraværende i dødsannonsen.[8] Det er uklart om han bare var på en mindre reise eller om han hadde tatt på seg en siste tur på sjøen. Begravelsen skjedde fra hjemmet, og adresse er oppgitt å være Løbergsveien 52; de hadde altså flytta innafor samme vei siden 1922-tellinga.

Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på Haukeland sykehus. Han ble gravlagt fra Solheim kapell i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.[9]

Norsk Maritimt Museum åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har Kristian Krohg-Sørensen tegna en tegneserie, Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd, der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene. I forbindelse med åpninga av utstillinga la etterkommere av Kronhaug og Stene ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.

Referanser

  1. Augusta Severine Kristofers i Ministerialbok for Årstad prestegjeld 1886-1901 fra Digitalarkivet.
  2. Augusta Severine Olsen i Ministerialbok for Årstad prestegjeld 1886-1901 fra Digitalarkivet.
  3. SAB, Fana Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1862-1878, s. 51 i Digitalarkivet.
  4. Ole Gjertin Olsen Kronhaug i Historisk befolkningsregister.
  5. Nils Olsen Kronhaug i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  6. Nils Olsen Kronhaug i folketelling 1922 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.
  7. Dødsannonse for Monard Kronhaug, Bergens Tidende 1933–06-16. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Dødsannonse for Martha Kronhaug, Bergens Tidende 1937-06-12. Digital versjonNettbiblioteket
  9. Nils Olsen Kronhaug i Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950 fra Digitalarkivet; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.

Litteratur