Nils Pedersen (1857–1930): Forskjell mellom sideversjoner
(oppretter artikkel) |
(ny kilde) |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
*[ Folketellinga i 1865 for Ringsaker] | *[ Folketellinga i 1865 for Ringsaker] | ||
*[ Folketellinga i 1865 for Ringsaker] | *[ Folketellinga i 1865 for Ringsaker] | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37] | |||
*[[Kristian Tollersrud|Tollersrud, Kristian]]: «Klokkemakere i nyere tid», i [[Totens bygdebok]] I, Oslo 1952, s. 274. | *[[Kristian Tollersrud|Tollersrud, Kristian]]: «Klokkemakere i nyere tid», i [[Totens bygdebok]] I, Oslo 1952, s. 274. | ||
Sideversjonen fra 20. okt. 2011 kl. 08:45
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Nils Pedersen (født 1857 i Ringsaker, død 1930 i Østre Toten) var urmaker og lokalpolitiker for Arbeiderdemokratene. Han flytta i 1879 til Lillo på Østre Toten, der han begynte urmakerforretning. Lillo var fra ca. 1880 til 1900 det viktigste handelsstedet i Østre Toten. Da Skreiabanen åpna i 1902, ble det imidlertid mindre trafikk på Lillo. Den nye stasjonsbyen [[[Lena]], ca. 1 kilometer lenger sørvest, ble det dominerende handelsstedet. Nils Pedersen tok konsekvensen av dette, og bygde i 1905 huset Alfheim på Lena. Hit flytta Pedersen forretningen, og bosatte seg etter hvert også der.
Han var gift med Olava Pedersen, født Hagen, fra Odnes i Søndre Land. Begge var politiske engasjerte for Arbeiderdemokratene. Nils Pedersen satt i herredsstyret for partiet XXXX.
Sønnen Arne Pedersen (1880-1942) jobba sammen med faren, og tok over forretningen etter at han døde i 1930.
Kilder og litteratur
- [ Folketellinga i 1865 for Ringsaker]
- [ Folketellinga i 1865 for Ringsaker]
- [ Folketellinga i 1865 for Ringsaker]
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37
- Tollersrud, Kristian: «Klokkemakere i nyere tid», i Totens bygdebok I, Oslo 1952, s. 274.