7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Nils Person var etter alt å dømme sønn av [[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]] på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Moren var [[Søstrene på Grøva|en av to søstre]] som hadde Grøva som [[arv]]elig [[odel]], og hørte til en slekt som trolig var [[jordeiere i Vefsn]].<ref>Skorpen 2012:401.</ref><ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.</ref> | Nils Person var etter alt å dømme sønn av [[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]] på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Moren var [[Søstrene på Grøva|en av to søstre]] som hadde Grøva som [[arv]]elig [[odel]], og hørte til en slekt som trolig var [[jordeiere i Vefsn]].<ref>Skorpen 2012:401.</ref><ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.</ref> | ||
Nils | Nils Person vokste opp i en jordeiende [[bonde]]- eller [[lavadel]]sstand på [[Midt-Helgeland]]. Gjennom sin morsøster fra Grøva var Nils søskenbarn av Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson og NN Sjursdotter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> Den sistnevnte var for øvrig gift med jordeier og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang]], som antakelig var etterkommer av flere adelsslekter ute i [[Alstahaug fjerding|Alstahaug]]. | ||
Det vites at Nils | Det vites at Nils Person [[Sverdet fra Grøva|hadde et sverd]]. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''[[Store norske leksikon]]'' [[2014]]. «sverd – våpen». Senest endret [[23. oktober]]. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen</ref> Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg som vakt da erkebiskopen i [[1531]] søkte tilflukt på [[Steinvikholm slott]] eller som deltaker i [[slaget den 8. og 9. april 1537]] på [[Nordmøre]].<ref>Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Persson til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.</ref> | ||
Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra [[Trøndelag]]. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn]] på [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune|Stod]], [[Sparbu len]]. Bryllupet fant sted i [[1530-årene|1530-]] eller [[1540-årene]]. Nils og NN Arnsdotter hadde i alle fall to barn sammen, nemlig [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] og NN Nilsdotter, som ble gift med [[Hans Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Antakelig hadde de minst to sønner.<ref>Skorpen 2012:410.</ref> | Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra [[Trøndelag]]. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn]] på [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune|Stod]], [[Sparbu len]]. Bryllupet fant sted i [[1530-årene|1530-]] eller [[1540-årene]]. Nils og NN Arnsdotter hadde i alle fall to barn sammen, nemlig [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] og NN Nilsdotter, som ble gift med [[Hans Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Antakelig hadde de minst to sønner.<ref>Skorpen 2012:410.</ref> | ||