7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Det vites at Nils Person [[Sverdet fra Grøva|hadde et sverd]]. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''[[Store norske leksikon]]'' [[2014]]. «sverd – våpen». Senest endret [[23. oktober]]. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen</ref> Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært [[landsknekt]] for [[erkebiskop]]en i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg som vakt på [[Steinvikholm slott]].<ref>Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Person til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.</ref> Men dette er gjetting ut fra en gjenstand som man vet Nils eide. | Det vites at Nils Person [[Sverdet fra Grøva|hadde et sverd]]. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''[[Store norske leksikon]]'' [[2014]]. «sverd – våpen». Senest endret [[23. oktober]]. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen</ref> Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært [[landsknekt]] for [[erkebiskop]]en i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg som vakt på [[Steinvikholm slott]].<ref>Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Person til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.</ref> Men dette er gjetting ut fra en gjenstand som man vet Nils eide. | ||
Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra [[Trøndelag]]. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn]] på [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune|Stod]], [[Sparbu len]]. Bryllupet fant sted i [[1530-årene|1530-]] eller [[1540-årene]]. Nils og NN Arnsdotter fikk i alle fall to barn sammen, nemlig [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] og NN Nilsdotter. Antakelig hadde de minst to sønner.<ref>Skorpen 2012: 410.</ref> NN Nilsdotter ble gift med [[Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Kruses mor tilhørte adelsslekten [[Kusse]], som frem til [[1500-tallet]] hadde hatt sete på Sandnes. Dermed var Nils' svigersønn antakelig | Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra [[Trøndelag]]. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn]] på [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune|Stod]], [[Sparbu len]]. Bryllupet fant sted i [[1530-årene|1530-]] eller [[1540-årene]]. Nils og NN Arnsdotter fikk i alle fall to barn sammen, nemlig [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] og NN Nilsdotter. Antakelig hadde de minst to sønner.<ref>Skorpen 2012: 410.</ref> NN Nilsdotter ble gift med [[Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Kruses mor tilhørte adelsslekten [[Kusse]], som frem til [[1500-tallet]] hadde hatt sete på Sandnes. Dermed var Nils' svigersønn antakelig etterkommer av [[Arne Kusse]], som i sin tid var en av [[Helgeland]]s rikeste menn, og som hadde forbindelser til erkebiskop [[Olav Engelbrektson]]. | ||
Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381.</ref> Det er mulig at Nils også eide jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eide flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012: 393, 401, 410.</ref> | Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381.</ref> Det er mulig at Nils også eide jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eide flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012: 393, 401, 410.</ref> | ||