7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ [[mark]] til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381.</ref> Det er mulig at Nils også eide jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eide flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012: 393, 401, 410.</ref> | Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ [[mark]] til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381.</ref> Det er mulig at Nils også eide jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eide flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012: 393, 401, 410.</ref> | ||
Vel tjue år senere ble NN Nilsdotter gift med [[Hans Kruse (d. 1612)|Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Kruse var sønn av [[Kristen Kruse (n. 1563)|Kristen Kruse]] og [[Anne Kusse]]. Moren tilhørte adelsslekten [[Kusse]], som frem til [[1500-tallet]] hadde hatt sete på Sandnes. Dermed var Nils Persons svigersønn antakelig barnebarns barn av [[Arne Kusse]], som i sin tid var en av [[Helgeland]]s rikeste menn, og som hadde forbindelser til erkebiskop [[Olav Engelbrektson]], foruten etterkommer av [[setesvein]] [[Torstein Kusse]]. Det er mulig å si at datterens ekteskap knyttet Nils til et av Helgelands ledende sosiale miljøer. Men vel så rimelig er det at giftermålet kom i stand gjennom Nils' eget [[Nettverksanalyse|nettverk]] hvor Sandnes inngikk. | Vel tjue år senere ble NN Nilsdotter gift med [[Hans Kruse (d. 1612)|Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Kruse var sønn av [[Kristen Kruse (n. 1563)|Kristen Kruse]] og [[Anne Kusse]]. Moren tilhørte adelsslekten [[Kusse]], som frem til [[1500-tallet]] hadde hatt sete på Sandnes. Dermed var Nils Persons svigersønn antakelig barnebarns barn av [[Arne Kusse]], som i sin tid var en av [[Helgeland]]s rikeste menn, og som hadde forbindelser til erkebiskop [[Olav Engelbrektson]], foruten etterkommer av [[setesvein]] [[Torstein Kusse]].<ref>Jakobsen 1922: 49, 53.</ref> Det er mulig å si at datterens ekteskap knyttet Nils til et av Helgelands ledende sosiale miljøer. Men vel så rimelig er det at giftermålet kom i stand gjennom Nils' eget [[Nettverksanalyse|nettverk]] hvor Sandnes inngikk. | ||
På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før [[1598]]. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|2 pund 32 mark fiskeleie]] i Grøva og inntil 10 [[mark]] [[smørleie]] ɔ: 20 mark [[fiskeleie]] i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|1 pund 12 mark fiskeleie]] som [[søsterlodd]].<ref>Skorpen 2012: 401, 410.</ref><ref>Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.</ref> | På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før [[1598]]. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|2 pund 32 mark fiskeleie]] i Grøva og inntil 10 [[mark]] [[smørleie]] ɔ: 20 mark [[fiskeleie]] i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|1 pund 12 mark fiskeleie]] som [[søsterlodd]].<ref>Skorpen 2012: 401, 410.</ref><ref>Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.</ref> | ||