Nils Qvist Lasson (1762–1853): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 24: Linje 24:
Nils Qvist Lasson mista sin mor da han var ett år gammel, rett etter at søstera [[Johanne Marie Lassen (1763–1831)|Johanne Marie Lassen]] (1763–1831) var født. Året etter gifta faren seg med [[Elisabeth Johanne Bøhme (1732–1820)|Elisabeth Johanne Bøhme]] (1732–1820), og de fikk sønnen – Nils' halvbror – [[Ulrik Frederik Lassen (1774–1839)|Ulrik Frederik Lassen]] (1774–1839) i 1774.
Nils Qvist Lasson mista sin mor da han var ett år gammel, rett etter at søstera [[Johanne Marie Lassen (1763–1831)|Johanne Marie Lassen]] (1763–1831) var født. Året etter gifta faren seg med [[Elisabeth Johanne Bøhme (1732–1820)|Elisabeth Johanne Bøhme]] (1732–1820), og de fikk sønnen – Nils' halvbror – [[Ulrik Frederik Lassen (1774–1839)|Ulrik Frederik Lassen]] (1774–1839) i 1774.


Karrieren starta hos [[Collett & Søn]], der han i 1788 ble ansatt som dreng av [[James Collett (1728–1794)|James Collett]]. Etter en stund fikk han stilling som karl. Etter at han den 26. november 1796 fikk utstedt en attest fra sjefen for flid i tjenesten søkte han allerede neste dag om borgerskap som kjøpmann. Dette fikk han innvilga av [[magistraten (Oslo)|magistraten]]. Han hadde ikke midler til å åpne egen butikk, men slo seg sdammen med [[høker]]en [[Frederik Wilhelm Berg]]. Mot slutten av 1793 hadde han lagt seg opp nok midler til å starte for seg selv. Det ble ikke noen langvarig karriere, for den 26. mars 1795 sa han opp borgerskapet – slv om det var innvilga under forutsetning av at han ikke skulle se det opp før etter minst tolv år. Magistraten valgte å akseptere dette, ettersom Lasson ikke hadde fått noen borgerlige verv.  
Karrieren starta hos [[Collett & Søn]], der han i 1788 ble ansatt som dreng av [[James Collett (1728–1794)|James Collett]]. Etter en stund fikk han stilling som karl. Etter at han den 26. november 1796 fikk utstedt en attest fra sjefen for flid i tjenesten søkte han allerede neste dag om borgerskap som kjøpmann. Dette fikk han innvilga av [[Christiania magistrat]]. Han hadde ikke midler til å åpne egen butikk, men slo seg sammen med [[høker]]en [[Frederik Wilhelm Berg]]. Mot slutten av 1793 hadde han lagt seg opp nok midler til å starte for seg selv. Det ble ikke noen langvarig karriere, for den 26. mars 1795 sa han opp borgerskapet – slv om det var innvilga under forutsetning av at han ikke skulle se det opp før etter minst tolv år. Magistraten valgte å akseptere dette, ettersom Lasson ikke hadde fått noen borgerlige verv.  


Lasson gikk så tilbake til Collett & Søn, nærmere bestemt firmaets trelasthandel. Med gode anbefalinger fikk han innpass hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]], som trengte en fullmektig som kunne drive skogen for ham. Våren 1795 flytta han til Ankers eiendom [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]] i [[Østre Bærum]]. Han drev gården svært godt, og i 1806 fikk han bygselsbrev på den. På grunn av de mange forbedringer han hadde gjort sikk han forpaktningen fritt for sin og konas levetid, uten annen avgift en et krav om at veiene måtte holdes i god stand. Han kunne også sette inn hvem han ville som forpakter om han skulle ha lyst til å bosette seg annensteds. Ved siste gjenlevende ektefelles død skulle gården falle tilbake til Bogstads eier, men arvingene skulle få en erstatning på 2000 [[riksdaler]] dansk courant.
Lasson gikk så tilbake til Collett & Søn, nærmere bestemt firmaets trelasthandel. Med gode anbefalinger fikk han innpass hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]], som trengte en fullmektig som kunne drive skogen for ham. Våren 1795 flytta han til Ankers eiendom [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]] i [[Østre Bærum]]. Han drev gården svært godt, og i 1806 fikk han bygselsbrev på den. På grunn av de mange forbedringer han hadde gjort sikk han forpaktningen fritt for sin og konas levetid, uten annen avgift en et krav om at veiene måtte holdes i god stand. Han kunne også sette inn hvem han ville som forpakter om han skulle ha lyst til å bosette seg annensteds. Ved siste gjenlevende ektefelles død skulle gården falle tilbake til Bogstads eier, men arvingene skulle få en erstatning på 2000 [[riksdaler]] dansk courant.
Linje 39: Linje 39:


* {{hbr1-1|pf01058218003467|Nils Qvist Lasson}}.
* {{hbr1-1|pf01058218003467|Nils Qvist Lasson}}.
* Finne-Grønn, S.H.: ''Slekten Lasson» • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger, med portretter og illustrasjoner''. Oslo. 1939. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016090948108}}.
* Finne-Grønn, S.H.: ''Slekten Lasson» • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger, med portretter og illustrasjoner''. Oslo. 1939. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948108}}.


{{DEFAULTSORT:Lasson, Nils Qvist}}
{{DEFAULTSORT:Lasson, Nils Qvist}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Forretningsfolk]]
[[Kategori:Forretningsfolk]]
[[kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1762]]
[[Kategori:Fødsler i 1762]]
[[kategori:Dødsfall i 1853]]
[[Kategori:Dødsfall i 1853]]
{{bm}}
{{bm}}