323 355
redigeringer
lenkeretting
(→Kilder: la til ny kilde) |
(lenkeretting) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Sønnen Nils fikk derfor tidlig erfaring med den tradisjonelle [[Nordlandsbåt|nordlandsbåten]]. Fra konfirmasjonsalderen rodde han fiske i [[Leksikon:Lofotfisket|Lofoten]], [[Senja]] og [[Finnmarksfisket|Finnmark]] i en ti års tid, og han var også mannskap ombord i sambygdingen Johan E. Olsens [[Leksikon:Fembøring|fembøring]] «Anna Marie», som vant Harstadregattaen i 1891. Denne regattaen var i alle fall delvis ment å skulle demonstrere de «nymotens» sneseilernes overlegenhet i forhold til de tradisjonelle båtene med [[Leksikon:Seil|råseil]] – ironisk nok ble vinnerbåten i dette tilfellet en gammeldags råseiler. Men værforholdene under regattaen var fordelaktige for nettopp råseil, og trenden i årene som fulgte gikk i retning av båter med [[Hud og dekk|dekk]] og sneseil – en utvikling som Skandfer selv skulle få en nøkkelrolle i.<ref>HT 3/1 1981; Isachsen 1919, sidene 185-186; Klausen 2009: sidene 8-12.</ref> | Sønnen Nils fikk derfor tidlig erfaring med den tradisjonelle [[Nordlandsbåt|nordlandsbåten]]. Fra konfirmasjonsalderen rodde han fiske i [[Leksikon:Lofotfisket|Lofoten]], [[Senja]] og [[Finnmarksfisket|Finnmark]] i en ti års tid, og han var også mannskap ombord i sambygdingen Johan E. Olsens [[Leksikon:Fembøring|fembøring]] «Anna Marie», som vant Harstadregattaen i 1891. Denne regattaen var i alle fall delvis ment å skulle demonstrere de «nymotens» sneseilernes overlegenhet i forhold til de tradisjonelle båtene med [[Leksikon:Seil|råseil]] – ironisk nok ble vinnerbåten i dette tilfellet en gammeldags råseiler. Men værforholdene under regattaen var fordelaktige for nettopp råseil, og trenden i årene som fulgte gikk i retning av båter med [[Hud og dekk|dekk]] og sneseil – en utvikling som Skandfer selv skulle få en nøkkelrolle i.<ref>HT 3/1 1981; Isachsen 1919, sidene 185-186; Klausen 2009: sidene 8-12.</ref> | ||
Skandfer begynte med båtreparasjoner i 20-årsalderen, i fjæresteinene hjemme på Renså. Han tok fra hverandre og bygget opp igjen en 24 fots [[ | Skandfer begynte med båtreparasjoner i 20-årsalderen, i fjæresteinene hjemme på Renså. Han tok fra hverandre og bygget opp igjen en 24 fots [[Klinkbygging|klinkbygget]] åpen sneseiler (muligens «Alfa»). Deretter nybygget han den 45 fot store kutteren «Terje Vigen», den hadde dekk og sneseil, men var trolig også klinket på tradisjonelt vis snarere enn bygget i moderne [[Leksikon:Kravellbygging|kravellteknikk]]. Denne båten prøvde han også selv på fiske, før han solgte den videre. Det er sagt at han allerede på dette tidspunktet skal ha hatt ambisjonen om å utvikle forbedrede bruks- og fiskebåter for nordnorske forhold. Han innså uansett at han måtte skaffe seg mer erfaring og kunnskaper om han skulle kunne gjøre det til noe som båtbygger.<ref>HT 1927?; Isachsen 1919, side 186; Klausen 2009:13; N.N u.å., side 9.</ref> | ||
I 1898 dro derfor Skandfer til Larvik, hvor han gikk i lære hos Colin Archer i vel ett års tid. Samtidig tok han et kurs ved Den teknisk aftenskole. Hos Archer hadde Skandfer forskjellige arbeidsoppgaver, alt fra arbeide på tegnekontoret til både tømrer- og snekkeroppgaver. Archer ga han både praktisk og teoretisk opplæring, og tilgang til sitt store bibliotek. Da Skandfer forlot Archer fikk han en sølvpokal hos læremesteren med inskripsjonen «Til min dyktigste elev», og tilbud om en stilling ved et yachtverft i [[England]]. Dette avslo han – han ville reise “hjem” for å utvikle fiskefartøyer for Nord-Norge.<ref>HT 3/1 1981; Hjemmesiden til M/K Hermes II; Klausen 2009, side 14; Nordlandsposten 18/4 1935.</ref> | I 1898 dro derfor Skandfer til Larvik, hvor han gikk i lære hos Colin Archer i vel ett års tid. Samtidig tok han et kurs ved Den teknisk aftenskole. Hos Archer hadde Skandfer forskjellige arbeidsoppgaver, alt fra arbeide på tegnekontoret til både tømrer- og snekkeroppgaver. Archer ga han både praktisk og teoretisk opplæring, og tilgang til sitt store bibliotek. Da Skandfer forlot Archer fikk han en sølvpokal hos læremesteren med inskripsjonen «Til min dyktigste elev», og tilbud om en stilling ved et yachtverft i [[England]]. Dette avslo han – han ville reise “hjem” for å utvikle fiskefartøyer for Nord-Norge.<ref>HT 3/1 1981; Hjemmesiden til M/K Hermes II; Klausen 2009, side 14; Nordlandsposten 18/4 1935.</ref> | ||