Nord-Dakota
Nord-Dakota(engelsk: North Dakota) er en delstat i USA. Dette var en av statene hvor mange norske utvandrere endte opp, og pr. 2014 skal nær en tredjedel av innbyggerne ha norske aner.
Dakota-territoriet ble navngitt etter siouxstammene dakota og lakota, som var de dominerende indianerstammene i området på begynnelsen av 1800-tallet. Navnet ble opprinnelig brukt om hele Dakotaterritoriet, som omfatta dagens Nord- og Sør-Dakota samt deler av Montana og Wyoming. I 1889 ble både Nord- og Sør-Dakota opptatt som amerikanske delstater.
Delstaten ligger i den delen som kalles Midtvesten og grenser mot Minnesota i øst, Sør-Dakota i sør, Montana i vest og mot Saskatchewan og Manitoba i Canada i nord.[1] Den vestlige halvdelen av staten er en del av prærie- og steppeområdet øst for Rocky Mountains som kalles The Great Plains. Hovedstaden er Bismarck og den største byen er Fargo.
Galleri
Lesja Lutheran Church i Bottineau Co., Nord-Dakota ved hundreårs-jubileumsfeiringa i 1999.Foto: Odd Sigmund Brøste (1999).
Lom Lutheran Church i Nelson Co., Nord-Dakota.Foto: Odd Sigmund Brøste (1999).
Kilder
- ↑ Ole O. Moen (14. februar 2009). North Dakota. Store norske leksikon. Besøkt 6. september 2016.