322 603
redigeringer
Nord-Norge: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(lenkeretting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Landsdeler i Norge}} | {{Landsdeler i Norge}} | ||
<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|General Kart over den Nordlige Deel af Kongeriget Norge (Noregr) - no-nb krt 00629.jpg|Generalkart over Nord-Norge, tegna av Carl B. Roosen 1845.}} | ||
'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude> | |||
Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld--> | Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld--> | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste. | Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste. | ||
En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. [[Polarsirkelen]], [[midnattsol]]a, den karakteristiske naturen og miljøet i [[Lofoten]], [[Nordkapplatået]], [[Adolfkanonen]] i [[Harstad]], [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]], [[Norsk Luftfartsmuseum]], [[Luftforsvarsmuseet]] og [[Saltstraumen]] i [[Bodø]], [[helleristning]]ene i [[Alta]] og verdens antatt nordligste by [[Hammerfest]]. | En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. [[Polarsirkelen]], [[midnattsol]]a, den karakteristiske naturen og miljøet i [[Lofoten]], [[Nordkapplatået]], [[Adolfkanonen]] og [[Trondenes kirke]] i [[Harstad]], [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]], [[Norsk Luftfartsmuseum]], [[Luftforsvarsmuseet]] og [[Saltstraumen]] i [[Bodø]], [[helleristning]]ene i [[Alta]] og verdens antatt nordligste by [[Hammerfest]]. | ||
Siden [[1939]] har fire hurtigruteskip vært oppkalt etter landsdelen - MS (og tidligere DS) «Nordnorge». | Siden [[1939]] har fire hurtigruteskip vært oppkalt etter landsdelen - MS (og tidligere DS) «Nordnorge». | ||
| Linje 85: | Linje 86: | ||
{{wikipedia|no}} | {{wikipedia|no}} | ||
[[Kategori:Nord-Norge| ]] | |||
[[Kategori:Landsdeler]] | [[Kategori:Landsdeler]] | ||