Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude> | '''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude> | ||
Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring | Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring [[første verdenskrig]] i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld--> | ||
Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste. | Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste. |