Nordgarden (Bykle gnr 1/1): Forskjell mellom sideversjoner

korrigering etter innspel frå Astri Rysstad
Ingen redigeringsforklaring
(korrigering etter innspel frå Astri Rysstad)
Linje 45: Linje 45:
[[Johannes Skar]] har fortalt etter Svein Hovden om ein Jon Breive, som var så utifrå god ein skyttar (''Gamalt or Sætesdal'', II, 298), og ettersom han var på jakt ilag med Storegut, Olav O. Edland frå Vinje, kan det snautt vera andre enn denne Jon-en. Hovudpoenget i den nemnde soga er at Storegut bar tre reinar på ryggen frå heia ved [[Einarshyttvatnet]] og heim til Breive, men det det var Jon som skaut reinane, og iallfall to av dei på så langt hald at Storeguten ikkje kunne sjå dei.  
[[Johannes Skar]] har fortalt etter Svein Hovden om ein Jon Breive, som var så utifrå god ein skyttar (''Gamalt or Sætesdal'', II, 298), og ettersom han var på jakt ilag med Storegut, Olav O. Edland frå Vinje, kan det snautt vera andre enn denne Jon-en. Hovudpoenget i den nemnde soga er at Storegut bar tre reinar på ryggen frå heia ved [[Einarshyttvatnet]] og heim til Breive, men det det var Jon som skaut reinane, og iallfall to av dei på så langt hald at Storeguten ikkje kunne sjå dei.  


Siste venda Jon er oppskriven som oppsitjar i Nordgarden er i ei skatteliste frå 1801, men han og familien hans er ikkje å finne korkje i Breive eller nokon annan stad i landet då [[Folketellinga 1801|folketeljinga]] vart oppteke på slutten av det året. Det siste me ser til dei i Bykle er at dei døypte dottera Margit i september, så etter alt å døme må  
Siste venda Jon er oppskriven som oppsitjar i Nordgarden er i ei skatteliste frå 1801, men han og familien hans er ikkje å finne korkje i Breive eller nokon annan stad i landet då [[Folketellinga 1801|folketeljinga]] vart oppteke på slutten av det året. Det siste me ser til dei i Bykle er at dei døypte dottera Margit i september, så etter alt å døme må dei ha fare or bygda den hausten, og ikkje funne seg nokon fast verestad innan slutten av desember. Etter 1801 er det ingenting å sjå til korkje Jon eller familien hans, fyrr det sumaren 1818 kom brev frå presten i [[Suldal]] til Vallepresten med melding om at «betleren John Torbiønsen Brevig fra Bykle Sogn» hadde døytt på [[Roaldkvam (Suldal)|Roaldkvam]] den 5. juli, og vorte gravlagd ved [[Suldal kyrkje|Suldals kyrkje]] nokre dagar seinare. Korleis det gjekk med Jorunn og borna hennes, veit me ingenting om, då bortsett frå at Ingebjørg Jonsdotter sidan kom attende til Bykle. Det me har funne ut om henne står i bolken om [[Hagen (Bykle gnr 3/5)|Hagen]], Berdalen.  
dei ha fare or bygda den hausten, og ikkje funne seg nokon fast verestad innan slutten av desember. Etter 1801 er det ingenting å sjå til korkje Jon eller familien hans, fyrr det sumaren 1818 kom brev frå presten i [[Suldal]] til Vallepresten med melding om at «betleren John Torbiønsen Brevig fra Bykle Sogn» hadde døytt på [[Roaldkvam (Suldal)|Roaldkvam]] den 5. juli, og vorte gravlagd ved [[Suldal kyrkje|Suldals kyrkje]] nokre dagar seinare. Korleis det gjekk med Jorunn og borna hennes, veit me ingenting om, då bortsett frå at Ingebjørg Jonsdotter sidan kom attende til Bykle. Det me har funne ut om henne står i bolken om [[Hagen (Bykle gnr 3/5)|Hagen]], Berdalen.  


{{thumb|Breive 4 - HFB I 37.jpg|Klyvsal. Lengde ca 45 cm. Slike bruka folk i fjellgardane når dei henta seg kaupmannsvarer i Ryfylke. Alderen på den me har bilete av er uviss, men han kan godt vera gjord på 1700- talet. Han ligg i Henriksen-samlinga i Bykle med reg.nr MOR 000183. Foto frå Setesdalsmuseet.}}
{{thumb|Breive 4 - HFB I 37.jpg|Klyvsal. Lengde ca 45 cm. Slike bruka folk i fjellgardane når dei henta seg kaupmannsvarer i Ryfylke. Alderen på den me har bilete av er uviss, men han kan godt vera gjord på 1700- talet. Han ligg i Henriksen-samlinga i Bykle med reg.nr MOR 000183. Foto frå Setesdalsmuseet.}}
Linje 54: Linje 53:


Etter salet tykkjest Knut ha bruka både Der inne og Nordgarden for dei nye eigarane til 1811, men då overtok sonen Bjørgulv Der inne, og også til Nordgarden kom det ein ny brukar.  
Etter salet tykkjest Knut ha bruka både Der inne og Nordgarden for dei nye eigarane til 1811, men då overtok sonen Bjørgulv Der inne, og også til Nordgarden kom det ein ny brukar.  
Den nye brukaren, som fekk feste eigedomen hjå Øystein Sandåk og Aslak Botne, heitte Kjetil Tarjeisson, og var frå Vinje.  
Den nye brukaren, som fekk feste eigedomen hjå Øystein Sandåk og Aslak Botne, heitte Kjetil Tarjeisson, og var frå Vinje.  
   
   
Linje 83: Linje 83:


Vetle skal ha vore sterkare enn dei fleste, og medan han budde i Bykle utførde han den store oppgåva med å grava veite for å vende [[Kvennbekken (Bykle)|Kvennbekken]] i [[Byklum]] ned med Haugen. Dette var eit arbeid som bøndene i [[Bykle kyrkjebygd]] sette han til for å få greiare falltilhøve langs bekken, og for å få kvernhusa nærare bygda.  
Vetle skal ha vore sterkare enn dei fleste, og medan han budde i Bykle utførde han den store oppgåva med å grava veite for å vende [[Kvennbekken (Bykle)|Kvennbekken]] i [[Byklum]] ned med Haugen. Dette var eit arbeid som bøndene i [[Bykle kyrkjebygd]] sette han til for å få greiare falltilhøve langs bekken, og for å få kvernhusa nærare bygda.  
Også Vetle og Asle tykkjest ha flutt mykje. Då Margit vart døypt i [[Vinje kyrkje]], vart Vetle oppskriven med adressa Tveiten (Grungedal), då Ånund var til dåpen i [[Rauland (Vinje)|Rauland]] vart faren kalla Vetle Vehus ([[Åmotsdal]]), ved den tredje barnedåpen kalla dei han Vetle Kosi ([[Arabygdi]]), og då dei døypte det fjerde barnet vart han skriven som Vetle Havradalen ([[Vågsli]]). Men frå 1825 var dei som nemnt her på bruket.


Rett nok leverte dei ikkje flytjeattest til presten fyrr i 1832, då dei altså hadde vore her i 7 år. I attesta frå Vinjepresten sto det at alle dei fire borna var «ægtefødte», endå Margit vitterleg var fødd året fyre foreldra gifte seg. Forklaringa på dette er at dei hadde skaffa seg avlat gjennom såkalla «ægteskabsbevilling» fyre dei vigde, så den saka er grei.  
Rett nok leverte dei ikkje flytjeattest til presten fyrr i 1832, då dei altså hadde vore her i 7 år. I attesta frå Vinjepresten sto det at alle dei fire borna var «ægtefødte», endå Margit vitterleg var fødd året fyre foreldra gifte seg. Forklaringa på dette er at dei hadde skaffa seg avlat gjennom såkalla «ægteskabsbevilling» fyre dei vigde, så den saka er grei.  


Verre var det nok at alle borna framleis var ukonfirmerte, men også dette let seg ordne. Dei to eldste sto til konfirmasjonen våren 1832. Om båe heiter det: «Mådelig Kundskap, god Flid, er i høy Grad forsømt og har ringe Evner». To år seinare vart dei to yngste konfirmerte. Om Neri heitte det: «Temmelig god Kundskab og Flid, men er meget forsømt», og om Gunvor: «God Kundskab og Flid». Dei refererte karakteristikkane viser vel berre at dei tre eldre borna hadde fått lite eller ikkje skulegang, og ettersom dei hadde budd så langt frå folk som i [[Havradalen]] var ikkje det så underleg.  
Verre var det nok at alle borna framleis var ukonfirmerte, men også dette let seg ordne. Dei to eldste sto til konfirmasjonen våren 1832. Om båe heiter det: «Mådelig Kundskap, god Flid, er i høy Grad forsømt og har ringe Evner». To år seinare vart dei to yngste konfirmerte. Om Neri heitte det: «Temmelig god Kundskab og Flid, men er meget forsømt», og om Gunvor: «God Kundskab og Flid». Dei refererte karakteristikkane viser vel berre at dei tre eldre borna hadde fått lite eller ikkje skulegang.


Den 22.3.1846 fekk Gunvor Vetlesdotter dottera Gyro, faren var Arne Olsson Harstad. Berre to månader etter, 22.5., gifte han seg med Gunvor Torjusdotter Sandnes. Dei tok ut til Amerika i 1849 (jfr. ''Valle'' III, 63). Korleis det gjekk med Gyro Arnesdotter er ukjent. Mor hennes kjem me litt attende til nedanfor.  
Den 22.3.1846 fekk Gunvor Vetlesdotter dottera Gyro, faren var Arne Olsson Harstad. Berre to månader etter, 22.5., gifte han seg med Gunvor Torjusdotter Sandnes. Dei tok ut til Amerika i 1849 (jfr. ''Valle'' III, 63). Korleis det gjekk med Gyro Arnesdotter er ukjent. Mor hennes kjem me litt attende til nedanfor.