Skribenter
95 666
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 26: | Linje 26: | ||
Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917. | Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917. | ||
{{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg. | I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble gården overtatt av okkupasjonsmakten og [[Luftwaffe]] etablerte et våpendeponi nedenfor gården, bygget av en utekommando fra [[Grini fangeleir]] i tiden fra april til 31. august 1944. | |||
Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg. | |||
== Søndre Haug == | == Søndre Haug == | ||
Linje 60: | Linje 64: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Bærum historie}} | *{{Bærum historie}} | ||
* Per Vollestad: ''Livet på Grini'', s. 224, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3 | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9366966|N|10.5741593|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9366966|N|10.5741593|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] |