Nordliens Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nordliens Sparebank''', også kalt ''Nordliens spare- og laaneindretning'', ble grunnlagt i | {{Thumb|Over-Kallrustad_hovedbygning_syrin_lonn.jpg|Gamlebygningen på Øver-Kallrustad i Nordlia. Det var muligens i dette huset at de første bankmøtene ble holdt. Foto fra [[Ranveig Kalrudstad]]s familiealbum (1920-åra).}}'''[[Nordliens Sparebank]]''', også kalt ''Nordliens spare- og laaneindretning'', ble grunnlagt i mars 1851. Dette var den første banken på Toten, og samtidig den første foreninga i [[Nordlia]]. Drifta av nordlingenes sparebank opphørte tidlig på 1900-tallet. Da gikk banken inn i den langt større [[Toten-Vardalske Sparebank]]. | ||
mars 1851. Dette var den første banken på Toten, og samtidig den første foreninga i [[Nordlia]]. | |||
Drifta av nordlingenes sparebank opphørte tidlig på 1900-tallet. Da gikk banken inn i den | |||
langt større [[Toten-Vardalske Sparebank]]. | |||
== Starten == | == Starten == | ||
Banken fikk raskt over 200 ”interessentere”. | Banken fikk raskt over 200 ”interessentere”. | ||
De første åra var pågangen så stor at banken hadde ukentlige møter. Fra 1851 til 1863 ble | De første åra var pågangen så stor at banken hadde ukentlige møter. Fra 1851 til 1863 ble disse holdt på garden [[Øver-Kallrustad]], seinere blant anna på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]], [[Stubberud (Østre Toten)|Stubberud]] og [[Kjæsarudøgarden]]. På disse gardene bodde det aktive bankfolk, medlemmer av ”directionen”. Sparebanken i Nordlia ble styrt av en ”direction”, som ble valgt av medlemma. | ||
disse holdt på garden [[Kallrustad]], seinere blant anna på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]], [[Stubberud (Østre Toten)|Stubberud]] og | |||
[[Kjæsarudøgarden]]. På disse gardene bodde det aktive bankfolk, medlemmer av ”directionen”. | |||
Sparebanken i Nordlia ble styrt av en ”direction”, som ble valgt av medlemma. | |||
== Liten forvaltningskapital == | == Liten forvaltningskapital == | ||
Innretningen dekka tydeligvis et behov for penger, men den må hatt en temmelig liten | Innretningen dekka tydeligvis et behov for penger, men den må hatt en temmelig liten forvaltningskapital. Banken lånte mest ut småbeløp. I perioden fra 1851 til 1877, før | ||
forvaltningskapital. Banken lånte mest ut småbeløp. I perioden fra 1851 til 1877, før | kronesystemet tok over etter speciedaleren, var de vanlige utlånssummene 3 til 10 speciedaler (henholdsvis 12 og 40 kroner). Låna kunne brukes til ulike formål, uten at det er nevnt | ||
kronesystemet tok over etter speciedaleren, var de vanlige utlånssummene 3 til 10 speciedaler | spesielt i forhandlingsprotokollen. Imidlertid var det flere av lånerne som ble sagt å ”være i den største forlegenhed”. Dette var altså folk som var i store økonomiske vanskeligheter og som brukte banken som nødhjelp for å holde kreditorene unna. Et av medlemma i sparebanken, gardbrukeren [[Atlungstad (Østre Toten)|Jens Atlungstad]], sa seg to ganger villig til å vente med å få utbetalt lånet sitt. Årsaken var at andre medlemmer hadde svært akutt behov for penger. | ||
(henholdsvis 12 og 40 kroner). Låna kunne brukes til ulike formål, uten at det er nevnt | |||
spesielt i forhandlingsprotokollen. Imidlertid var det flere av lånerne som | |||
største forlegenhed”. Dette var altså folk som var i store økonomiske vanskeligheter og som | |||
brukte banken som nødhjelp for å holde kreditorene unna. Et av medlemma i sparebanken, | |||
gardbrukeren [[Atlungstad (Østre Toten)|Jens Atlungstad]], sa seg to ganger villig til å vente med å få utbetalt lånet sitt. | |||
Årsaken var at andre medlemmer hadde svært akutt behov for penger | |||
Sia Nordliens Sparebank trulig hadde en forholdsvis liten utlånskapital, kunne ikke alle typer kredittbehov dekkes lokalt. Hadde nordlingene bruk for større lån, måtte de gå til | |||
andre banker. [[Hexhus brænderi]] tok for eksempel opp sine to byggelån på til sammen 3500 Spd. i Norges Banks Lillehammer-avdeling. Også [[Toten-Vardalske Sparebank]], som ble | |||
grunnlagt i 1854, var en viktig kredittinstitusjon når det gjaldt tunge investeringer. Treskelaget i Nordlia lånte 940 speciedaler til anskaffelse av dampmaskin i denne banken. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}. | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Sparebanker i | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Kallrustad]] | |||
[[Kategori:Sparebanker]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1851]] | |||
[[Kategori:Opphørsår ukjent]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:37
Nordliens Sparebank, også kalt Nordliens spare- og laaneindretning, ble grunnlagt i mars 1851. Dette var den første banken på Toten, og samtidig den første foreninga i Nordlia. Drifta av nordlingenes sparebank opphørte tidlig på 1900-tallet. Da gikk banken inn i den langt større Toten-Vardalske Sparebank.
Starten
Banken fikk raskt over 200 ”interessentere”. De første åra var pågangen så stor at banken hadde ukentlige møter. Fra 1851 til 1863 ble disse holdt på garden Øver-Kallrustad, seinere blant anna på Skattum, Stubberud og Kjæsarudøgarden. På disse gardene bodde det aktive bankfolk, medlemmer av ”directionen”. Sparebanken i Nordlia ble styrt av en ”direction”, som ble valgt av medlemma.
Liten forvaltningskapital
Innretningen dekka tydeligvis et behov for penger, men den må hatt en temmelig liten forvaltningskapital. Banken lånte mest ut småbeløp. I perioden fra 1851 til 1877, før kronesystemet tok over etter speciedaleren, var de vanlige utlånssummene 3 til 10 speciedaler (henholdsvis 12 og 40 kroner). Låna kunne brukes til ulike formål, uten at det er nevnt spesielt i forhandlingsprotokollen. Imidlertid var det flere av lånerne som ble sagt å ”være i den største forlegenhed”. Dette var altså folk som var i store økonomiske vanskeligheter og som brukte banken som nødhjelp for å holde kreditorene unna. Et av medlemma i sparebanken, gardbrukeren Jens Atlungstad, sa seg to ganger villig til å vente med å få utbetalt lånet sitt. Årsaken var at andre medlemmer hadde svært akutt behov for penger.
Sia Nordliens Sparebank trulig hadde en forholdsvis liten utlånskapital, kunne ikke alle typer kredittbehov dekkes lokalt. Hadde nordlingene bruk for større lån, måtte de gå til andre banker. Hexhus brænderi tok for eksempel opp sine to byggelån på til sammen 3500 Spd. i Norges Banks Lillehammer-avdeling. Også Toten-Vardalske Sparebank, som ble grunnlagt i 1854, var en viktig kredittinstitusjon når det gjaldt tunge investeringer. Treskelaget i Nordlia lånte 940 speciedaler til anskaffelse av dampmaskin i denne banken.
Kilder og litteratur
- Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging, hovedoppgave i historie, UiO 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.