Nordmann Trikotasjefabrikk A/S: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nordmann Trikotasjefabrikk A/S]]''' ble etablert i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1929]]. Bedriftens navn var fram til 1935 ''C. Østbye-Hansen Tricotasjefabrik A/S''. Dette firmaet flyttet fra Oslo til et lokale i Ole Bulls gate 2 der det tidligere ble produsert jernhjul.  
'''[[Nordmann Trikotasjefabrikk A/S]]''' ble etablert i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1929]]. Bedriftens navn var fram til 1935 ''C. Østbye-Hansen Tricotasjefabrik A/S''. Dette firmaet flyttet fra Oslo til et lokale i [[Ole Bulls gate (Lillestrøm)|Ole Bulls gate]] 2 der det tidligere ble produsert jernhjul.  


Store flytte- og etableringsutgifter sammen med den økonomiske krisen i begynnelsen av 1930-årene førte til at økonomien ble dårlig.  I 1935 fikk bedriften nye eiere, og navnet ble endret til Nordmann Trikotasjefabrikk A/S. Eier og leder for bedriften var Gunnar W. Rasmussen.  
Store flytte- og etableringsutgifter sammen med den økonomiske krisen i begynnelsen av 1930-årene førte til at økonomien ble dårlig.  I 1935 fikk bedriften nye eiere, og navnet ble endret til Nordmann Trikotasjefabrikk A/S. Eier og leder for bedriften var Gunnar W. Rasmussen.  


Konjunkturene bedret seg, og fabrikken kom på fote igjen.  De gamle bygningene ble delvis revet og delvis modernisert.  Arbeidsstokken varierte mellom 75 og 100, og de feste var kvinner. Fabrikken produserte dame- og herreundertøy og ytterklær som jakker, gensere, vamser, pullovere, kjoler m.m., og varene blr solgt over hele landet. En del arbeid ble utført som hjemmearbeid, særlig strikking av helsetrøyer med trepinner.
Konjunkturene bedret seg, og fabrikken kom på fote igjen.  De gamle bygningene ble delvis revet og delvis modernisert.  Arbeidsstokken varierte mellom 75 og 100, og de fleste var kvinner. Fabrikken produserte dame- og herreundertøy og ytterklær som jakker, gensere, vamser, pullovere, kjoler m.m., og varene blr solgt over hele landet. En del arbeid ble utført som hjemmearbeid, særlig strikking av helsetrøyer med trepinner.


Rasmussen etablerte også [[Rawi Konfeksjonsfabrikk]], og til sammen hadde de to bedriftene på det meste omkring 190 arbeidere og funksjonærer.  
Rasmussen etablerte også [[Rawi Konfeksjonsfabrikk]], og til sammen hadde de to bedriftene på det meste omkring 190 arbeidere og funksjonærer.  
Linje 9: Linje 9:
==Litteratur==
==Litteratur==
*Egelund, Ole B.: «Dovre fabrikker og tekoindustrien i Skedsmo/Lillestrøm.» I ''Skytilen. Medlemsblad for Romerike historielag nr. 2, 2009''.
*Egelund, Ole B.: «Dovre fabrikker og tekoindustrien i Skedsmo/Lillestrøm.» I ''Skytilen. Medlemsblad for Romerike historielag nr. 2, 2009''.
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. II.'' Oslo 1978.
*[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Oslo 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*Slottemo, Hilde Gunn: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.
{{bm}}


[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Etableringer i 1929]]
[[Kategori:Etableringer i 1929]]
[[Kategori:Trikotasjefabrikker]]
[[Kategori:Trikotasjefabrikker]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 07:58

Nordmann Trikotasjefabrikk A/S ble etablert i Lillestrøm i 1929. Bedriftens navn var fram til 1935 C. Østbye-Hansen Tricotasjefabrik A/S. Dette firmaet flyttet fra Oslo til et lokale i Ole Bulls gate 2 der det tidligere ble produsert jernhjul.

Store flytte- og etableringsutgifter sammen med den økonomiske krisen i begynnelsen av 1930-årene førte til at økonomien ble dårlig. I 1935 fikk bedriften nye eiere, og navnet ble endret til Nordmann Trikotasjefabrikk A/S. Eier og leder for bedriften var Gunnar W. Rasmussen.

Konjunkturene bedret seg, og fabrikken kom på fote igjen. De gamle bygningene ble delvis revet og delvis modernisert. Arbeidsstokken varierte mellom 75 og 100, og de fleste var kvinner. Fabrikken produserte dame- og herreundertøy og ytterklær som jakker, gensere, vamser, pullovere, kjoler m.m., og varene blr solgt over hele landet. En del arbeid ble utført som hjemmearbeid, særlig strikking av helsetrøyer med trepinner.

Rasmussen etablerte også Rawi Konfeksjonsfabrikk, og til sammen hadde de to bedriftene på det meste omkring 190 arbeidere og funksjonærer.

Litteratur