322 840
redigeringer
m (Kategorisering) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Akershus » til «Kategori:Akershus») |
||
(11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nordmarka''' er navn på det store skogsområdet nord for Oslo. Det er litt ulike meninger om hvor grensene egentlig går, men en enkel definisjon kan være skogsområdet nord for Oslo, begrenset til [[Hadelandsbygdene]] i nord, [[ | {{thumb|Katnosa.jpg|Katnosa i Nordmarka. Bildet er tatt ved soloppgang, ca halv fire om morgenen, fra en odde mellom Fagervika og Harpelandsvika. Bildet er tatt nordover mot Katnosa gård.|Commonsbrukeren Skotten|2009}}'''[[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]''' er navn på det store skogsområdet nord for [[Oslo]]. Det er litt ulike meninger om hvor grensene egentlig går, men en enkel definisjon kan være skogsområdet nord for Oslo, begrenset til [[Hadelandsbygdene]] i nord, [[Gjøvikbanen]] i øst og [[Sørkedalen]] i vest. Navnet Nordmarka går i det minste tilbake til 1760, da vi finner det på kart og navnet er knyttet til [[Nordmarksgodset]]. På den tiden tilhørte området [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]] og [[Jens Hiorth]], begge handelsmenn i Christiania. | ||
== Friluftsliv == | == Friluftsliv == | ||
[[Den Norske Turistforening]] ble stiftet i 1868, og [[Frognerseteren]] og [[Maridalen]] ble de to vanligste inngangene til Nordmarka for sommerturistene fra storbyen. Fra 1880-åra kom skiløperne for fullt, og Skiforeningen ble dannet i 1883. For dem var det fra begynnelsen av [[Holmenkollen]] som gjaldt. | |||
== Drikkevann == | == Drikkevann == | ||
Nordmarka er en stor tømmerressurs, og vassdragene her ble brukt til fløting fra 1600-tallet. Rundt midten av 1800-tallet begynte kommunen å bygge dammer innover i marka for å sikre vannføring til bedriftene langs [[Akerselva]], og for å skaffe byens voksende befolkning drikkevann. Nordmarka bidrar i dag med en svært stor del av Oslos vannforsyning, med [[Maridalsvannet]] som hoveddrikkevannskilde. | Nordmarka er en stor tømmerressurs, og vassdragene her ble brukt til fløting fra 1600-tallet. Rundt midten av 1800-tallet begynte kommunen å bygge dammer innover i marka for å sikre vannføring til bedriftene langs [[Akerselva]], og for å skaffe byens voksende befolkning drikkevann. Nordmarka bidrar i dag med en svært stor del av Oslos vannforsyning, med [[Maridalsvannet]] som hoveddrikkevannskilde. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Skikart over Nordmarken og Sørkedalen - no-nb krt 00550.jpg|Skikart fra 1890 over Nordmarka og Sørkedalen. Tegna av Bjernes. | |||
Fil:Tryvannskleiva august 2015.jpg|Utsikt mot Nordmarka fra Tryvannskleiva i 2015.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 14: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Oslomarka|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Oslomarka|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Viken fylke]] | |||
[[Kategori:Akershus]] | |||
[[Kategori:Skog|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Skog|{{PAGENAME}}]] |
redigeringer