Nordposten: Forskjell mellom sideversjoner
(litt formatering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
=== Politisk strid === | === Politisk strid === | ||
Da de politiske partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] ble dannet i [[1884]] var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet. | Da de politiske partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] ble dannet i [[1884]], var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av [[Tromsø Stiftstidende]] kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet. | ||
Tidlig i 1885 innbød [[Kr. Moursund]], | Tidlig i 1885 innbød jurist [[Kr. Moursund]] (1853-1892), adjunkt [[Hans Jakob Horst]](1848-1931) og telegrafbestyrer og justermester [[Johan Peter Holthe]] til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør [[Gustav Olaf Kjeldseth]] (1839-1899) for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap». | ||
Det første nummer av avisen «Nordposten» kom 10. april 1885. Avisen kom 2 ganger i uken, på tirsdag og fredag, 4 sider pr. nummer, «redigeret af et udvalg». | Det første nummer av avisen «Nordposten» kom 10. april 1885. Avisen kom 2 ganger i uken, på tirsdag og fredag, 4 sider pr. nummer, «redigeret af et udvalg». | ||
=== Valgkamp === | === Valgkamp === | ||
Under valgkampen i 1885 var Kjeldseth bortreist og det syntes å gi Horst en fordel i kampen mot sin | Under valgkampen i 1885 var Kjeldseth bortreist og det syntes å gi Horst en fordel i kampen mot sin partirival [[T. O. Fosse]]. Men da Kjeldseth kom hjem, viste det seg at Stiftstidende var sterkere enn Nordposten i kampen om venstrekandidaten. Ved stortingsvalget 21. august ble Fosse gjenvalgt, med lærer og ordfører Paul Koht (1844-1892) som varamann. | ||
Ved neste korsvei, i 1888, skulle Horst slå tilbake. Han var nå rektor ved Tromsø skole og ordfører i byen. Som stortingsmann skulle han få en lang og stor karriere som odelstings- og lagtingspresident, som skolepolitiker og medlem av Nobelkomiteen. | Ved neste korsvei, i 1888, skulle Horst slå tilbake. Han var nå rektor ved Tromsø skole og ordfører i byen. Som stortingsmann skulle han få en lang og stor karriere som odelstings- og lagtingspresident, som skolepolitiker og medlem av Nobelkomiteen. | ||
Da «Nordposten» opphørte med sitt siste nummer 30. des. 1887 skrev redaktør Kjeldseth i Stiftstidende at «Nordposten» hadde oppfylt sin misjon, idet dets stiftere hadde oppnådd det de strebet etter. | Da «Nordposten» opphørte med sitt siste nummer 30. des. 1887, skrev redaktør Kjeldseth i Stiftstidende at «Nordposten» hadde oppfylt sin misjon, idet dets stiftere hadde oppnådd det de strebet etter. | ||
Sideversjonen fra 12. mar. 2012 kl. 14:32
Nordposten var ei Venstreavis utgitt i Tromsø i årene 1885-87.
Politisk strid
Da de politiske partiene Høyre og Venstre ble dannet i 1884, var det midt i en opphetet politisk situasjon. Stortingsvalget 1882 ble av Tromsø Stiftstidende kalt «det viktigste som har foregått siden 1814». I Tromsø var Venstre det dominerende partiet, ved representantvalget 3. januar 1885 fikk partiet om lag 200 av de 284 avgitte stemmene. Men internt var det spenninger i partiet.
Tidlig i 1885 innbød jurist Kr. Moursund (1853-1892), adjunkt Hans Jakob Horst(1848-1931) og telegrafbestyrer og justermester Johan Peter Holthe til start av et nytt venstreblad. De begrunnet det med at «Tromsø Stiftstidende», en erklært venstreavis, hadde hjulpet høyremenn inn i bystyret. De klandret dessuten redaktør Gustav Olaf Kjeldseth (1839-1899) for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». I «Tromsø bys historie», b.1, skriver Nils A. Ytreberg: «Men en tar neppe feil i at hovedmålet var å bruke avisen som springbrett for Horst og Moursund til Stortinget. De to ble enige om å dele landet og byen mellom seg. K. Moursund tok utflytning til sitt landsted på øya og ble dermed valgbar i Tromsøysund, mens Horst arvet hans plass i byens formannskap».
Det første nummer av avisen «Nordposten» kom 10. april 1885. Avisen kom 2 ganger i uken, på tirsdag og fredag, 4 sider pr. nummer, «redigeret af et udvalg».
Valgkamp
Under valgkampen i 1885 var Kjeldseth bortreist og det syntes å gi Horst en fordel i kampen mot sin partirival T. O. Fosse. Men da Kjeldseth kom hjem, viste det seg at Stiftstidende var sterkere enn Nordposten i kampen om venstrekandidaten. Ved stortingsvalget 21. august ble Fosse gjenvalgt, med lærer og ordfører Paul Koht (1844-1892) som varamann. Ved neste korsvei, i 1888, skulle Horst slå tilbake. Han var nå rektor ved Tromsø skole og ordfører i byen. Som stortingsmann skulle han få en lang og stor karriere som odelstings- og lagtingspresident, som skolepolitiker og medlem av Nobelkomiteen.
Da «Nordposten» opphørte med sitt siste nummer 30. des. 1887, skrev redaktør Kjeldseth i Stiftstidende at «Nordposten» hadde oppfylt sin misjon, idet dets stiftere hadde oppnådd det de strebet etter.
Kilder
- N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-2, 1946-65.
- Nordposten. Årg. 1-3, 1885-87