Nordre Bergenhus Amts Dampskibe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Nordre Bergenhus Amts Dampskibe''' (''Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane'') vart grunnlagd i 1858 av Nordre Bergenhus Amt (fylke). Det er no ein del av Fjord1 og driv i hovudsak med...)
 
({{nn}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
Selskapet kjøpte i skipingsåret inn to dampskip, D/S Framnæs og D/S Fjalir, som vart sette inn i rutetrafikk i amtet. Det vart dei fyrste tiåra diskutert å privatisere selskapet, men det vart verande i offentleg eige. Aktiviteten og floten auka jamt, og i 1937 sette selskapet det siste nye dampskipet i drift, D/S Fanaraaken. Den fyrste bilferja, ''Lærdal'' kom i drift i 1939.
Selskapet kjøpte i skipingsåret inn to dampskip, D/S Framnæs og D/S Fjalir, som vart sette inn i rutetrafikk i amtet. Det vart dei fyrste tiåra diskutert å privatisere selskapet, men det vart verande i offentleg eige. Aktiviteten og floten auka jamt, og i 1937 sette selskapet det siste nye dampskipet i drift, D/S Fanaraaken. Den fyrste bilferja, ''Lærdal'' kom i drift i 1939.


Utviklinga av Fylkesbaatane slik ein kjenner selskapet i dag starta på slutten av [[1960-talet]]. Då bygde dei sine første snøggbåtar samstundes som det vart satsa sterkt på bygging av bilferjer. I 1971 opna selskapet den fyrste ruta med katamaran mellom Bergen, Sogn og Nordfjord. Berre på slutten av [[1970-talet]] vart fem ferjer av det som den gong vart kalla 50-bilars-ferjer eller Møre-modellen sett i trafikk. I løpet av [[1980-talet|1980-]] og [[1990-talet]] vart flåten ytterlegare modernisert.  
Utviklinga av Fylkesbaatane slik ein kjenner selskapet i dag starta på slutten av 1960-talet. Då bygde dei sine første snøggbåtar samstundes som det vart satsa sterkt på bygging av bilferjer. I 1971 opna selskapet den fyrste ruta med katamaran mellom Bergen, Sogn og Nordfjord. Berre på slutten av 1970-talet vart fem ferjer av det som den gong vart kalla 50-bilars-ferjer eller Møre-modellen sett i trafikk. I løpet av 1980- og 1990-talet vart flåten ytterlegare modernisert.  


I samband med innføringa av nye fylkesnamn i 1919 endra selskapet namn til ''Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane'', og Sogn og Fjordane fylke var framleis eineeigar. I 2001 fusjonerte Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Fylkesbåtar til det nye selskapet Nordvestlandske, frå 2002 under namnet Fjord1 Nordvestlandske. Hovudkontoret ligg i [[Florø]].
I samband med innføringa av nye fylkesnamn i 1919 endra selskapet namn til ''Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane'', og Sogn og Fjordane fylke var framleis eineeigar. I 2001 fusjonerte Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Fylkesbåtar til det nye selskapet Nordvestlandske, frå 2002 under namnet Fjord1 Nordvestlandske. Hovudkontoret ligg i [[Florø]].
==Kjelder og litteratur==
*[http://nn.wikipedia.org/wiki/Fylkesbaatane_i_Sogn_og_Fjordane «Fjord1 Fylkesbaatane» i Wikipedia (nynorsk)]


[[Kategori:Rederier]]
[[Kategori:Rederier]]
[[Kategori:Bedrifter i Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Vestland fylke]]
[[Kategori:Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Etableringer i 1858]]
[[Kategori:Etableringer i 1858]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 12. mai 2020 kl. 21:25

Nordre Bergenhus Amts Dampskibe (Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane) vart grunnlagd i 1858 av Nordre Bergenhus Amt (fylke). Det er no ein del av Fjord1 og driv i hovudsak med ferje-, passasjerbåt- og godsbåt-trafikk i Sogn og Fjordane.

Selskapet kjøpte i skipingsåret inn to dampskip, D/S Framnæs og D/S Fjalir, som vart sette inn i rutetrafikk i amtet. Det vart dei fyrste tiåra diskutert å privatisere selskapet, men det vart verande i offentleg eige. Aktiviteten og floten auka jamt, og i 1937 sette selskapet det siste nye dampskipet i drift, D/S Fanaraaken. Den fyrste bilferja, Lærdal kom i drift i 1939.

Utviklinga av Fylkesbaatane slik ein kjenner selskapet i dag starta på slutten av 1960-talet. Då bygde dei sine første snøggbåtar samstundes som det vart satsa sterkt på bygging av bilferjer. I 1971 opna selskapet den fyrste ruta med katamaran mellom Bergen, Sogn og Nordfjord. Berre på slutten av 1970-talet vart fem ferjer av det som den gong vart kalla 50-bilars-ferjer eller Møre-modellen sett i trafikk. I løpet av 1980- og 1990-talet vart flåten ytterlegare modernisert.

I samband med innføringa av nye fylkesnamn i 1919 endra selskapet namn til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, og Sogn og Fjordane fylke var framleis eineeigar. I 2001 fusjonerte Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Fylkesbåtar til det nye selskapet Nordvestlandske, frå 2002 under namnet Fjord1 Nordvestlandske. Hovudkontoret ligg i Florø.

Kjelder og litteratur