Nordre Stalsberg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Nordre Stalsberg flytta til Nordre Stalsberg (Skedsmo): mer entydig navn) |
m (lenkeretting) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg. | Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg. | ||
Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her. | Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her. | ||
Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var Johan Gaarman, [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom [[Bernt Anker]] [[1746]]-[[1805]] inn som eier, og han ble også kalt sin tids finansgeni. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen. | Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var Johan Gaarman, [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom [[Bernt Anker]] [[1746]]-[[1805]] inn som eier, og han ble også kalt sin tids finansgeni. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen. | ||
Sideversjonen fra 11. jul. 2010 kl. 23:11
Stalsberg ble rundt år 1800 delt i Nordre Stalsberg gårdsnummer 77, bruksnummer 1 og Søndre Stalsberg g.nr. 77, b.nr. 2. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga 1217-1263 og i biskop Eysteins jordebok fra 1293-1340. Andre merkeår finnes i værhanen fra 1632 på stabburet og innskriften 1716 på minnesteinen etter svenskekongen Karl XII som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.
Nordre Stalsbergs hovedbygning fra 1854, samme år som jernbanen til Eidsvoll rett nedenfor gården ble åpnet.
Stabbur på Nordre Stalsberg, Strømmen.
Værhanen på stabburet er fra 1632.
Nordre Stalsberg, Strømmen. Gammel møllestein foran stabburstrappen. Gården hadde to egne møller ved Sagelva.
Holm Holmsens skilt for egen landhandel på Nordre Stalsberg rundt 1850.
Johan-Andreas Holmsen med stekejern for alterbrød fra 1760 til Lørenskog kirke.
Nordre Stalsberg, Strømmen. Johan-Andreas Holmsen ved minnestein for Karl XII fra 1716.
Om navnet Stalsberg uttaler professor Oluf Rygh i sitt verk Norske Gaardnavne: Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i Biskop Eysteins jordebok, således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I 1578 Stantzberre, 1594 Stadtzberg 1/1 gård, 1617 Stadzberg, 1666 Staltzberig og 1723 Stalsberg.
Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til Losby, grensen fulgte elvene Nitelva, Sagelva og Losbyelva. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i Strømmen. Også fossefallet på Fjellhamar tilhørte gården, og allerede på 1500-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.
Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var Johan Gaarman, 1610-1673, som var en av landets rikeste menn på sin tid. I 1648 ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til 1751. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for Strømmen kirke – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom Bernt Anker 1746-1805 inn som eier, og han ble også kalt sin tids finansgeni. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen.
Nordre Stalsberg lå rett ved den opprinnelige Strømsveien som i dag heter Gamle Strømsvei. I sagperioden fra 1520 til 1860 var det livlig trafikk forbi, og et landhandleri på gården hadde i mange år god omsetning. Det gamle landhandelskiltet «H. Holmsen» i høytidelige gotiske bokstaver er fortsatt i gårdens eie. Butikken opphørte etter hvert som jernbanen overtok frakten av tømmer og plank. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1854 – samme år som jernbanen til Eidsvoll ble åpnet.
Blant de eiendommer som i sin tid lå under Stalsberg, var også Lørenskog kirke. Som den siste private eieren solgte Holm Holmsen kirken til Skedsmo kommune i 1856 for 110 spesiedaler. Lørenskog tilhørte Skedsmo fram til kommunedelingen i 1908.
Da Sagdalen stoppested ble anlagt i 1938, var Stalsberg ett av navnene som ble foreslått. De andre forslagene var Sagdal, Gisledal, Gisle og Seglen.
Litteratur og kilder
- Biskop Eysteins jordebok
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Haakon Haakonssons saga
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950.
- Rygh, Oluf: «Skedsmo Sogn». I: Norske Gaardnavne. Kristiania 1899.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
- Sørheim, Thor: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo kommune 1976. Boka er lagt ut på Skedsmo kommunes lokalhistoriesider.