Nordre Stalsberg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (lenkeretting) |
m (+mal) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>Stalsberg ble rundt år [[1800]] delt i '''[[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg ]]''' gårdsnummer 77, bruksnummer 1 og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]] g.nr. 77, b.nr. 2. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på stabburet og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude> | {{Infoboks matrikkelgård | ||
| bgfarge = | |||
| navn = Nordre Stalsberg | |||
| bilde = | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| sted = [[Strømmen]] | |||
| kommune = [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] | |||
| fylke = [[Akershus]] | |||
| gnr = 77 | |||
| bnr = 1 | |||
| postnr = | |||
}}<onlyinclude>Stalsberg ble rundt år [[1800]] delt i '''[[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg ]]''' gårdsnummer 77, bruksnummer 1 og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]] g.nr. 77, b.nr. 2. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på stabburet og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude> | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:Stalsberg N fra 1854.JPG|Nordre Stalsbergs hovedbygning fra 1854, samme år som jernbanen til Eidsvoll rett nedenfor gården ble åpnet. | Image:Stalsberg N fra 1854.JPG|Nordre Stalsbergs hovedbygning fra 1854, samme år som jernbanen til Eidsvoll rett nedenfor gården ble åpnet. | ||
Linje 10: | Linje 23: | ||
Image:Johan-Andreas Holmsen ved minnestein for Karl XII fra 1716.JPG|Nordre Stalsberg, Strømmen. Johan-Andreas Holmsen ved minnestein for Karl XII fra 1716. | Image:Johan-Andreas Holmsen ved minnestein for Karl XII fra 1716.JPG|Nordre Stalsberg, Strømmen. Johan-Andreas Holmsen ved minnestein for Karl XII fra 1716. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg. | Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg. | ||
Linje 36: | Linje 48: | ||
[[Kategori: Skedsmo kommune]] | [[Kategori: Skedsmo kommune]] | ||
[[Kategori: Strømmen]] | [[Kategori: Strømmen]] | ||
[[Kategori:Garder i Skedsmo kommune]] | [[Kategori: Garder i Skedsmo kommune]] | ||
{{infoboks gardsbruk | |||
|navn=Stalsberg | |||
|gnr=77 | |||
|bnr=1 | |||
|sokn=Skedsmo}} |
Sideversjonen fra 12. jul. 2010 kl. 01:12
Mal:Infoboks matrikkelgårdStalsberg ble rundt år 1800 delt i Nordre Stalsberg gårdsnummer 77, bruksnummer 1 og Søndre Stalsberg g.nr. 77, b.nr. 2. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga 1217-1263 og i biskop Eysteins jordebok fra 1293-1340. Andre merkeår finnes i værhanen fra 1632 på stabburet og innskriften 1716 på minnesteinen etter svenskekongen Karl XII som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.
Om navnet Stalsberg uttaler professor Oluf Rygh i sitt verk Norske Gaardnavne: Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i Biskop Eysteins jordebok, således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I 1578 Stantzberre, 1594 Stadtzberg 1/1 gård, 1617 Stadzberg, 1666 Staltzberig og 1723 Stalsberg.
Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til Losby, grensen fulgte elvene Nitelva, Sagelva og Losbyelva. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i Strømmen. Også fossefallet på Fjellhamar tilhørte gården, og allerede på 1500-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.
Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var Johan Gaarman, 1610-1673, som var en av landets rikeste menn på sin tid. I 1648 ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til 1751. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for Strømmen kirke – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom Bernt Anker 1746-1805 inn som eier, og han ble også kalt sin tids finansgeni. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen.
Nordre Stalsberg lå rett ved den opprinnelige Strømsveien som i dag heter Gamle Strømsvei. I sagperioden fra 1520 til 1860 var det livlig trafikk forbi, og et landhandleri på gården hadde i mange år god omsetning. Det gamle landhandelskiltet «H. Holmsen» i høytidelige gotiske bokstaver er fortsatt i gårdens eie. Butikken opphørte etter hvert som jernbanen overtok frakten av tømmer og plank. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1854 – samme år som jernbanen til Eidsvoll ble åpnet.
Blant de eiendommer som i sin tid lå under Stalsberg, var også Lørenskog kirke. Som den siste private eieren solgte Holm Holmsen kirken til Skedsmo kommune i 1856 for 110 spesiedaler. Lørenskog tilhørte Skedsmo fram til kommunedelingen i 1908.
Da Sagdalen stoppested ble anlagt i 1938, var Stalsberg ett av navnene som ble foreslått. De andre forslagene var Sagdal, Gisledal, Gisle og Seglen.
Litteratur og kilder
- Biskop Eysteins jordebok
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Haakon Haakonssons saga
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950.
- Rygh, Oluf: «Skedsmo Sogn». I: Norske Gaardnavne. Kristiania 1899.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
- Sørheim, Thor: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo kommune 1976. Boka er lagt ut på Skedsmo kommunes lokalhistoriesider.