Nordre Toten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(legger til ny kilde)
(noe tillegg)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Brev fra Jørgen Fjeldstad 1919 (konvolutten).jpg|Brev fra [[Jørgine Fjeldstad]] på [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]], poststempla NORDRE TOTEN 10 IV 19 (1919)}}'''[[Nordre Toten]]''', med postnummer 2820, er et poststed i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Det er innbyggerne i den midtre og nordre delen av Nordlia som har denne postadressa. Nordre Toten ble gjeninnført av Posten 1. oktober 2008, etter at folk i Nordlia sia 1989 hadde hatt adresse Gjøvik (postnummer 2800 og 2816).
{{thumb høyre|Brev fra Jørgen Fjeldstad 1919 (konvolutten).jpg|Brev fra [[Jørgine Fjeldstad]] på [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]], poststempla NORDRE TOTEN 10 IV 19 (1919)}}'''[[Nordre Toten]]''', med postnummer 2820, er et poststed i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Det er innbyggerne i den midtre og nordre delen av Nordlia som har denne postadressa. Nordre Toten ble gjeninnført av Posten 1. oktober 2008, etter at folk i Nordlia sia 1989 hadde hatt adresse Gjøvik (postnummer 2800 og 2816).


Det opprinnelige poststedet Nordre Toten (postnummer 2859) ble oppretta i 1913 som erstatning for [[brevhus]]et "Nordliens meieri" (oppretta i 1908). Både brevhuset og det seinere postkontoret holdt til i lokalene til [[Nordlia Handel]] (Nordliens meieri). Postkontoret ble lagt ned i 1989, og ny postadresse ble Nordre Toten (evt. Nordlia) 2800 GJØVIK. Det var bare innbyggerne i den midtre delen av Nordlia, det nåværende tettstedet, som hadde adresse Nordre Toten. Nordre Toten var et såkalt ''papirnavn''; det ble ikke brukt i annen sammenheng enn som postadresse. Som betegnelse på bygdelaget brukte en hele tida Nordlia. Det var trulig Postverket sjøl som fant på navnet Nordre Toten. Årsaken til at dette navnet ble valgt, og ikke Nordlia, var trulig risikoen for sammenblanding med andre Nordlia-steder i Norge. Dette ble også gitt som begrunnelse da Nordre Toten ble gjeninnført som postadresse i 2008.
Det opprinnelige poststedet Nordre Toten (postnummer 2859) ble oppretta i 1913 som erstatning for [[brevhus]]et "Nordliens meieri" (oppretta i 1908). Både brevhuset og det seinere postkontoret holdt til i lokalene til [[Nordlia Handel]] (Nordliens meieri). Postkontoret ble lagt ned i 1989, og ny postadresse ble Nordre Toten (evt. Nordlia) 2800 GJØVIK. Det var bare innbyggerne i den midtre delen av Nordlia, det nåværende tettstedet, som hadde adresse Nordre Toten. Nordre Toten var et såkalt ''papirnavn''; det ble ikke brukt i annen sammenheng enn som postadresse. Som betegnelse på bygdelaget brukte en hele tida Nordlia.  


I etterkrigsåra ble poststedet Nordre Toten boikotta av mange i Nordlia. Dette var en protestaksjon mot poståpner Tilla Holter, som hadde støtta den tyske okkupasjonsmakta. Til rundt 1960 valgte protestantene heller å ha postadresse Kapp. I Toten-bindet av bokverket [[Norske Gardsbruk]], som ble gitt ut i 1957, kan en se mange garder i Nordlia med Kapp-adresse. Motstanden mot Holter ble kanskje forsterka av at hun flytta postkontoret hjem til seg, på bruket [[Nordrum (Østre Toten)|Nordrum]].
Det var postmesteren i Gjøvik som foreslo navnet Nordre Toten. Poststyrelsen hadde nemlig problemer med å godkjenne de opprinnelige navneforslaga Nordliens Meieri og Nordlien i Østre Toten. Da Nordre Toten ble gjeninnført som postadresse i 2008, var Nordlia fortsatt et uaktuelt navn. Begrunnelsen var nå risikoen for sammenblanding med andre Nordlia-steder i Norge.
 
I etterkrigsåra ble poststedet Nordre Toten boikotta av mange i Nordlia. Dette var en protestaksjon mot poståpner Tilla Holter, som hadde vært et sentralt NS-medlem. Til rundt 1960 valgte protestantene heller å ha postadresse Kapp. I Toten-bindet av bokverket [[Norske Gardsbruk]], som ble gitt ut i 1957, kan en se mange garder i Nordlia med Kapp-adresse. Motstanden mot Holter ble kanskje forsterka av at hun flytta postkontoret hjem til seg, på bruket [[Nordrum (Østre Toten)|Nordrum]].


== Poståpnere/styrere ==
== Poståpnere/styrere ==

Sideversjonen fra 25. aug. 2011 kl. 12:46

Mal:Thumb høyreNordre Toten, med postnummer 2820, er et poststed i Nordlia i Østre Toten. Det er innbyggerne i den midtre og nordre delen av Nordlia som har denne postadressa. Nordre Toten ble gjeninnført av Posten 1. oktober 2008, etter at folk i Nordlia sia 1989 hadde hatt adresse Gjøvik (postnummer 2800 og 2816).

Det opprinnelige poststedet Nordre Toten (postnummer 2859) ble oppretta i 1913 som erstatning for brevhuset "Nordliens meieri" (oppretta i 1908). Både brevhuset og det seinere postkontoret holdt til i lokalene til Nordlia Handel (Nordliens meieri). Postkontoret ble lagt ned i 1989, og ny postadresse ble Nordre Toten (evt. Nordlia) 2800 GJØVIK. Det var bare innbyggerne i den midtre delen av Nordlia, det nåværende tettstedet, som hadde adresse Nordre Toten. Nordre Toten var et såkalt papirnavn; det ble ikke brukt i annen sammenheng enn som postadresse. Som betegnelse på bygdelaget brukte en hele tida Nordlia.

Det var postmesteren i Gjøvik som foreslo navnet Nordre Toten. Poststyrelsen hadde nemlig problemer med å godkjenne de opprinnelige navneforslaga Nordliens Meieri og Nordlien i Østre Toten. Da Nordre Toten ble gjeninnført som postadresse i 2008, var Nordlia fortsatt et uaktuelt navn. Begrunnelsen var nå risikoen for sammenblanding med andre Nordlia-steder i Norge.

I etterkrigsåra ble poststedet Nordre Toten boikotta av mange i Nordlia. Dette var en protestaksjon mot poståpner Tilla Holter, som hadde vært et sentralt NS-medlem. Til rundt 1960 valgte protestantene heller å ha postadresse Kapp. I Toten-bindet av bokverket Norske Gardsbruk, som ble gitt ut i 1957, kan en se mange garder i Nordlia med Kapp-adresse. Motstanden mot Holter ble kanskje forsterka av at hun flytta postkontoret hjem til seg, på bruket Nordrum.

Poståpnere/styrere

Mal:Thumb høyre

  • Ole F. Blichseth 1908-1909 (brevhusbestyrer)
  • Borghild Blichseth 1913-1934
  • Tilla Holter 1934-1945
  • Arnstein Hostad (midlertidig 1945-1946)
  • Alf Sønes 1946-1950
  • Tilla Holter 1950-1968
  • Asbjørn Gjerdet 1968-1987

Kilder og litteratur