Noreverkene: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(det gamle bildet viser kun Nore I, endrer bildeteksten deretter)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
''Nore I'' ble anlagt som følge av Statens oppkjøp av Norefallene i 1907 etter et stortingsvedtak. Hensikten var å levere kraft til befolkningen, ikke industrien. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 363 m fra inntaket i [[Tunhovddammen]] (del av [[Numedalslågen]]),  ned til tettstedet Rødberg i [[Nore og Uvdal kommune]],  hvor den store nyklassisistiske kraftstasjonsbygningen ligger.  
''Nore I'' ble anlagt som følge av Statens oppkjøp av Norefallene i 1907 etter et stortingsvedtak. Hensikten var å levere kraft til befolkningen, ikke industrien. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 363 m fra inntaket i [[Tunhovddammen]] (del av [[Numedalslågen]]),  ned til tettstedet Rødberg i [[Nore og Uvdal kommune]],  hvor den store nyklassisistiske kraftstasjonsbygningen ligger.  


Kraftverket har i dag åtte doble peltonturbiner på horisontal aksel, og en installert effekt på 206 MW. De fire første aggregatene ble satt i drift i 1928 (der de to første turbinene ble levert av tyske J.M. Voith, de to neste turbinene av Kværner, og generatorene av tyske AEG). Hele anlegget var ferdig utbygget i 1955. Vannet ledes i dag  ned til kraftstasjonsbygningen via kanaler i fjell, men opprinnelig ble dette gjort via en utvendig rørgate (som  er bevart av industrihistoriske årsaker). Den karakteristiske kraftstasjonsbygningen er tegnet av arkitektene [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]] og er fredet som et av kulturminnene i norsk kraftproduksjon.
Kraftverket har i dag åtte doble [[peltonturbin]]er på horisontal aksel, og en installert effekt på 206 MW. De fire første aggregatene ble satt i drift i 1928 (der de to første turbinene ble levert av tyske J.M. Voith, de to neste turbinene av Kværner, og generatorene av tyske AEG). Hele anlegget var ferdig utbygget i 1955. Vannet ledes i dag  ned til kraftstasjonsbygningen via kanaler i fjell, men opprinnelig ble dette gjort via en utvendig rørgate (som  er bevart av industrihistoriske årsaker). Den karakteristiske kraftstasjonsbygningen er tegnet av arkitektene [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]] og er fredet som et av kulturminnene i norsk kraftproduksjon.


== Nore II ==
== Nore II ==
Skribenter
95 603

redigeringer