Norges Landssangerforbund: Forskjell mellom sideversjoner

Hvorom allting er – Arnevig lot seg ikke gjenvelge som visepresident – og i hans sted trådte overrettssakfører Michael Grude, [[Stavanger]].

{{thumb høyre|Fra 10. landssangerstevne i Bergen 1926 3.jpg|Sangere til det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i 1926 på Tyskerbryggen, Bergen med sangerfanen av 1863 i spiss.}}

Fra første stund hadde forbundsstyret lagt vekt på å få i stand et landssangerstevne; distriktsforbundene både i Kristiania og Trondheim var forespurt uten at det kom noe ut av det. I [[Bergen]] var situasjonen at man hadde to konkurrerende distriktsforbund; [[Bergens Sangerforbund]] og [[Sangerforbundet «Concordia»]]. Ved underhåndsforhandlingene i [[1924]] hadde Bergens Sangerforbund så å si satt seg på bakbeina, de ville ikke medvirke til et landssangerstevne i Bergen i [[1925]]. Javel – men strateger innen forbundsstyret fikk «Concordia» til å si seg interesserte. Derved lå veien åpen for dyktige forhandlere som klarte å få de stridende bergenserne til å kaste inn håndkleet – og erklære seg klar til å arrangere [[Norges Landssangerforbunds 10 landssangerfest]] – i Bergen i [[1926]], i regi av de to forbunds nyvunne enhet i Bergens mandssangerforbund.

*Sekretær og kasserer: Grossserer Georg R. Kolderup

== Samvirke med Norges Sangerlag ==

På foranledning av henvendelse fra Norges Landssangerforbund ble det avholdt felles-møte med det nystiftede [[Norges Sangerlag]] den 7. juli 1929. Fra Landssangerforbundet møtte President Christie, visepresident Chr. Nielsen og representantene Styri, Anton E. Hanssen og C. Hanssen.  

== Hederstegn ==

Da landsstyret  hadde møte i [[Oslo]] 29. juni [[1929]] ble det nedsatt en komite bestående av Grude, C. Hanssen og Stuland til å utarbeide forslag til statutter for å belønne særlige utmerkede fortjenester av Norges Landssangerforbund og av mannsangen; en hyllest fra sangerne til sine foregangsmenn.