Norges Landssangerforbund: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Arnevig, Alb. Nic.jpg|Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av [[Mandssangforeningen Freya]] i Bergen.}}

'''[[Norges Landssangerforbund]]''' ble formelt stiftet helga 10. og 11. september [[1921]] på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het [[Kristiania Haandverks og Industriforening]]. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på [[1960]]- og [[1970]]-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med [[Norges Sangerlag]] som slik «gjenoppsto» som [[Norges Korforbund]] fra [[1985]].</onlyinclude>

I [[1917]] kom den energiske [[W. F. K. Christie]] og tilbød sin assistanse, og Arnevig så det da som en fordel at Christie nå overtok som komitéformann, hvilket så skjedde.

De som var valgt, (eller utpekt) blant Kristiania-sangerne den 29. mars [[1921]] til å forestå forarbeidet og organiseringa med innkalling til stiftelsesmøtet etc. var blitt ledet av Wilhelm F. K. Christie, som hadde med seg faktor [[Kristian Bjørnstad]], formann i [[Handelsforbundets Sangforening]] som sekretær i tillegg til skredder F. Haverkamp, som var formann i [[Arbeidersamfundets Sangforening]], Arne Stang, Johannes Nandrup og Thor Wold.

*[[Alb. Nic. Arnevig]]

*N. J. Ness, [[Hokksund]]

*[[Harald Anderssen]], [[Bodø]]

Et av punktene som opptok forsamlingen var naturlig nok hvilket navn landssangerforbundet skulle få. Representanten Aas fra [[Akershus]] ville vite om arbeidskomiteen hadde forespurt [[Norsk Sangerforbund]] om de var villige til å skifte navn. Der i gården var man kan hende innstilt på å forandre navnet til Norsk Arbeidersangerforbund, men dette kunne man ikke påregne ville skje til fordel for dagens drøftinger relatert til et nytt mannssangerforbund.

I november 1921 forelå resultatet av forhandlingene som viste seg å være uakseptable for Sangerpostens del. Styret vedtok å danne et selskap med formål å gi ut «Norges Landssangerforbund» med faktor Bjørnstad som redaktør, og med det for øye å få utgitt første nummer i løpet av januar [[1922]].

Fra høsten [[1923]] endret forbundets tidsskrift navn fra «Norges Landssangerforbund» til «Mandssangen». I januar 1923 hadde Arve Fjørtoft blitt ansatt som ny redaktør etter at Bjørnstad sa opp sin stilling.

22. august [[1925]] ble Johs Nandrup antatt som bladets forretningsfører – etter at redaktøren ba om assistanse, blant annet for å skaffe annonsører. 19. august [[1926]] ble det kunngjort at [[Johs P. Nandrup]], etter eget ønske fratrådte stillingen som bladets forretningsfører. Bladstyret ville nå selv ivareta bladets forretningsdrift. Men etter konferanser mellom bladstyrets formann og reklamefirmaet A/S Høydahl Ohme, representert ved direktør l. Rose Deist fikk man istand den unike avtale at fra l. januar [[1927]] ville firmaet overta både trykking og ekspedisjon og i tillegg betale lønnskostnadene for redaktøren. Styret fant dette arrangementet meget tilfredsstillende og vedtok det enstemmig.

ble avviklet i Håndverkerforeningens lokaler mandag 12. september, der hele styret var samlet, unntatt presidenten, biskop Tandberg. Arnevig ønsket velkommen og møtet startet med at det ble referert et brev fra valgkomiteens formann som meldte at de gikk inn for [[Ansgar Guldberg]] som forbundsdirigent. Men da denne innstillingen lå utenfor valgkomiteens mandat, vedtok styret på forslag fra Christie at Kristiania-medlemmene kunne utrede dette spørsmålet nærmere og legge sine vurderinger fram for det enkelte styremedlem som så ville ta avgjerd i plenum.

Allerede oktober 1923 ble neste landslotteri igangsatt, med programmert trekning i mars [[1924]], som den da også gjorde. I september 1924 behandlet man spørsmål om å få igang et nytt landslotteri, som ble vedtatt, en beslutning som ble gjentatt på styrets høstmøte i [[1925]], og selv om det seinere ble rapportert om at lotteriet gikk tregt, ble det på ny søkt om - og gjennomført landslotteri. Det viste seg tross alt, at det til sist gikk bra - alle lotteriene ble avsluttet med godt resultat. Og det trengtes, den krona som hver sanger betalte i årskontingent, ble alt for lite til å drifte forbundet. Derfor ble lotteriene en god påskøyt i et anstrengt marked.