Skribenter
53 254
redigeringer
Norges Landssangerforbund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Landssangerstevnet 1930: Lenkefix Olav digre
m (→Landssangerstevnet 1930: Hederstegn til kronprins Gustav Adolf) |
(→Landssangerstevnet 1930: Lenkefix Olav digre) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Arnevig, Alb. Nic.jpg|Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av [[Mandssangforeningen Freya]] i Bergen. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Arnevig, Alb. Nic.jpg|Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av [[Mandssangforeningen Freya]] i Bergen.}} | ||
'''[[Norges Landssangerforbund]]''' ble formelt stiftet helga 10. og 11. september [[1921]] på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het [[Kristiania Haandverks og Industriforening]]. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på [[1960]]- og [[1970]]-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med [[Norges Sangerlag]] som slik «gjenoppsto» som [[Norges Korforbund]] fra [[1985]].</onlyinclude> | |||
'''[[Norges Landssangerforbund]]''' ble formelt stiftet helga 10. og 11. september [[1921]] på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het [[Kristiania Haandverks og Industriforening]]. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på [[1960]]- og [[1970]]-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med [[Norges Sangerlag]] som slik «gjenoppsto» som [[Norges Korforbund]] fra [[1985]]. | |||
== Forarbeidet == | == Forarbeidet == | ||
{{thumb høyre|Jens Tandberg, biskop i Kristiania.jpg|Biskopen i Kristiania, Jens Frølich Tandberg ble Norges Landssangerforbunds første president.}} | |||
<onlyinclude> | |||
Avisa ''Sangerposten'' hadde gjentatte ganger, også før den storslagne landssangerfesten i [[Kristiania]] som ble igangsatt for å markere [[Grunnloven]] av [[1814]], tatt til orde for å få dannet et landsomfattende sangerforbund. En av de som var sterkest i penn og framføring for dette målet var [[Albert Nicolai Arnevig]], som i [[1916]] var en av 10 representanter fra [[Norsk centralforening for boktrykkere]] på [[LO|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]]s kongress i 1916. Han satt i Bergen bystyre fra [[1904]] til sin død i [[1930]], og fulgte [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistene]] ved partisprengningen i [[1923]]. | Avisa ''Sangerposten'' hadde gjentatte ganger, også før den storslagne landssangerfesten i [[Kristiania]] som ble igangsatt for å markere [[Grunnloven]] av [[1814]], tatt til orde for å få dannet et landsomfattende sangerforbund. En av de som var sterkest i penn og framføring for dette målet var [[Albert Nicolai Arnevig]], som i [[1916]] var en av 10 representanter fra [[Norsk centralforening for boktrykkere]] på [[LO|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]]s kongress i 1916. Han satt i Bergen bystyre fra [[1904]] til sin død i [[1930]], og fulgte [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistene]] ved partisprengningen i [[1923]]. | ||
</onlyinclude> | |||
Da de mange fylkes- og regionale forbundsformenn møttes i Kristiania 1914 var Arnevig den som talte varmt for et slikt landsforbund – tross at man allerede fra [[1908]] hadde fått [[Norsk Sangerforbund]], som var et rent arbeiderkorforbund. Boktrykkeren fra [[Bergen]] gikk altså på tvers av sine mange kamerater, og fastholdt nødvendigheten av å samle sangere fra alle lag av folket. Han oppnådde å så et frø, med gode spireeffekter. Det ble nedsatt en komite bestående av Claus Winter-Hjelm, Kristiania, P. Sandvik, [[Hamar]] og [[Harald Anderssen]], [[Bodø]] med Alb. Nic. Arnevig, som han skrev seg, som formann. | Da de mange fylkes- og regionale forbundsformenn møttes i Kristiania 1914 var Arnevig den som talte varmt for et slikt landsforbund – tross at man allerede fra [[1908]] hadde fått [[Norsk Sangerforbund]], som var et rent arbeiderkorforbund. Boktrykkeren fra [[Bergen]] gikk altså på tvers av sine mange kamerater, og fastholdt nødvendigheten av å samle sangere fra alle lag av folket. Han oppnådde å så et frø, med gode spireeffekter. Det ble nedsatt en komite bestående av Claus Winter-Hjelm, Kristiania, P. Sandvik, [[Hamar]] og [[Harald Anderssen]], [[Bodø]] med Alb. Nic. Arnevig, som han skrev seg, som formann. | ||
I 1917 kom den energiske [[W. F. K. Christie]] og tilbød sin assistanse, og Arnevig så det da som en fordel at Christie nå overtok som komitéformann, hvilket så skjedde. | I [[1917]] kom den energiske [[W. F. K. Christie]] og tilbød sin assistanse, og Arnevig så det da som en fordel at Christie nå overtok som komitéformann, hvilket så skjedde. | ||
De som var valgt, (eller utpekt) blant Kristiania-sangerne den 29. mars 1921 til å forestå forarbeidet og organiseringa med innkalling til stiftelsesmøtet etc. var blitt ledet av Wilhelm F. K. Christie, som hadde med seg faktor [[Kristian Bjørnstad]], formann i [[Handelsforbundets Sangforening]] som sekretær i tillegg til skredder F. Haverkamp, som var formann i [[Arbeidersamfundets Sangforening]], Arne Stang, Johannes Nandrup og Thor Wold. | De som var valgt, (eller utpekt) blant Kristiania-sangerne den 29. mars [[1921]] til å forestå forarbeidet og organiseringa med innkalling til stiftelsesmøtet etc. var blitt ledet av Wilhelm F. K. Christie, som hadde med seg faktor [[Kristian Bjørnstad]], formann i [[Handelsforbundets Sangforening]] som sekretær i tillegg til skredder F. Haverkamp, som var formann i [[Arbeidersamfundets Sangforening]], Arne Stang, Johannes Nandrup og Thor Wold. | ||
Det skulle arbeides for å få samlet sangere fra det ganske land i et forbund bygd på distrikts- eller fylkesvise forbund, et mål man til dels allerede hadde nådd i og med den forsamlingen som nå gikk løs på å skulle vedta lover og velge ledere blant de frammøtte delegatene. | Det skulle arbeides for å få samlet sangere fra det ganske land i et forbund bygd på distrikts- eller fylkesvise forbund, et mål man til dels allerede hadde nådd i og med den forsamlingen som nå gikk løs på å skulle vedta lover og velge ledere blant de frammøtte delegatene. | ||
== Delegatene til stiftelsesmøtet == | == Delegatene til stiftelsesmøtet == | ||
{{thumb høyre|De stiftet Norges Landssangerforbund.jpg|Stifterne av Norges Landssangerforbund, fotografert i en pause i forhandlingene 10. september 1921}} | |||
'''Akershus Sangerforbund''' | '''Akershus Sangerforbund''' | ||
*Adolf E. Olsen | *Adolf E. Olsen | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
'''Bergens Sangerforbund''' | '''Bergens Sangerforbund''' | ||
*Alb. Nic. Arnevig | *[[Alb. Nic. Arnevig]] | ||
*Sigurd Iversen | *Sigurd Iversen | ||
*Anton Milde | *Anton Milde | ||
| Linje 38: | Linje 37: | ||
*Ludvig Præsterud, [[Modum]] | *Ludvig Præsterud, [[Modum]] | ||
*Joh. Rønning, [[Kongsberg]] | *Joh. Rønning, [[Kongsberg]] | ||
*N. J. Ness, [[ | *N. J. Ness, [[Hokksund]] | ||
*O. H. Bergli, Drammen | *O. H. Bergli, Drammen | ||
| Linje 59: | Linje 58: | ||
'''Nordlands Sangerforbund''' | '''Nordlands Sangerforbund''' | ||
*Harald Anderssen, Bodø | *[[Harald Anderssen]], [[Bodø]] | ||
'''Nord-Norges Sangerforbund''' | '''Nord-Norges Sangerforbund''' | ||
| Linje 105: | Linje 104: | ||
Dirigenten forela forsamlingen at ingen av disse påpekninger var til hinder for å danne et landssangerforbund – og man gikk da over til å behandle de enkelte paragrafer i lovutkastet. Som alltid når lover for en ny forening er til drøfting i plenum, kommer det flere språklige bemerkninger, så skjedde også her – og hele prosessen tok flere timer. Underveis tok man en pause i forhandlingene og lot hele møtelyden fotografere før møtet fortsatte kl. 1700. | Dirigenten forela forsamlingen at ingen av disse påpekninger var til hinder for å danne et landssangerforbund – og man gikk da over til å behandle de enkelte paragrafer i lovutkastet. Som alltid når lover for en ny forening er til drøfting i plenum, kommer det flere språklige bemerkninger, så skjedde også her – og hele prosessen tok flere timer. Underveis tok man en pause i forhandlingene og lot hele møtelyden fotografere før møtet fortsatte kl. 1700. | ||
Et av punktene som opptok forsamlingen var naturlig nok hvilket navn landssangerforbundet skulle få. Representanten Aas fra [[Akershus]] ville vite om arbeidskomiteen hadde forespurt Norsk Sangerforbund om de var villige til å skifte navn. Der i gården var man kan hende innstilt på å forandre navnet til Norsk Arbeidersangerforbund, men dette kunne man ikke påregne ville skje til fordel for dagens drøftinger relatert til et nytt mannssangerforbund. | Et av punktene som opptok forsamlingen var naturlig nok hvilket navn landssangerforbundet skulle få. Representanten Aas fra [[Akershus]] ville vite om arbeidskomiteen hadde forespurt [[Norsk Sangerforbund]] om de var villige til å skifte navn. Der i gården var man kan hende innstilt på å forandre navnet til Norsk Arbeidersangerforbund, men dette kunne man ikke påregne ville skje til fordel for dagens drøftinger relatert til et nytt mannssangerforbund. | ||
== Forbundets navn == | == Forbundets navn == | ||
| Linje 111: | Linje 110: | ||
== Valg == | == Valg == | ||
{{thumb høyre|Fra 10. landssangerstevne i Bergen 1926 17.jpg|Direktør W. F. K. Christie ble enstemmig valgt til forbundets president etter biskop Tandbergs død.}} | |||
Under drøftingene om lovparagrafene hadde man blitt enige om at lederposisjonen skulle bære betegnelsen «President» – med den litt kuriøse begrunnelse at forsamlingen allerede besto av så mange formenn. | Under drøftingene om lovparagrafene hadde man blitt enige om at lederposisjonen skulle bære betegnelsen «President» – med den litt kuriøse begrunnelse at forsamlingen allerede besto av så mange formenn. | ||
| Linje 149: | Linje 149: | ||
Avisa ''Sangerposten'', som i møtet var representert med dens redaktør, herr Danielsen, ble bedt om å fratre møtet mens delegatene tok opp til drøfting hvorvidt det nystartede forbundet skulle starte egen avis. Resultatet av drøftingene ble at styret fikk fullmakt til å forhandle med Danielsen om å gjøre bruk av Sangerposten som forbundets avis. Dette spesielt av hensyn til den rolle Sangerposten hadde spilt med hensyn til å få i stand Norges Landssangerforbund. | Avisa ''Sangerposten'', som i møtet var representert med dens redaktør, herr Danielsen, ble bedt om å fratre møtet mens delegatene tok opp til drøfting hvorvidt det nystartede forbundet skulle starte egen avis. Resultatet av drøftingene ble at styret fikk fullmakt til å forhandle med Danielsen om å gjøre bruk av Sangerposten som forbundets avis. Dette spesielt av hensyn til den rolle Sangerposten hadde spilt med hensyn til å få i stand Norges Landssangerforbund. | ||
I november 1921 forelå resultatet av forhandlingene som viste seg å være uakseptable for Sangerpostens del. Styret vedtok å danne et selskap med formål å gi ut «Norges Landssangerforbund» med faktor Bjørnstad som redaktør, og med det for øye å få utgitt første nummer i løpet av januar 1922. | I november 1921 forelå resultatet av forhandlingene som viste seg å være uakseptable for Sangerpostens del. Styret vedtok å danne et selskap med formål å gi ut «Norges Landssangerforbund» med faktor Bjørnstad som redaktør, og med det for øye å få utgitt første nummer i løpet av januar [[1922]]. | ||
== Mandssangen == | == Mandssangen == | ||
Fra høsten [[1923]] endret forbundets tidsskrift navn fra «Norges Landssangerforbund» til «Mandssangen». I januar 1923 hadde Arve Fjørtoft blitt ansatt som ny redaktør etter at Bjørnstad sa opp sin stilling. | Fra høsten [[1923]] endret forbundets tidsskrift navn fra «Norges Landssangerforbund» til «Mandssangen». I januar 1923 hadde Arve Fjørtoft blitt ansatt som ny redaktør etter at Bjørnstad sa opp sin stilling. | ||
22. august [[1925]] ble Johs Nandrup antatt som bladets forretningsfører – etter at redaktøren ba om assistanse, blant annet for å skaffe annonsører. 19. august [[1926]] ble det kunngjort at Johs P. Nandrup, etter eget ønske fratrådte stillingen som bladets forretningsfører. Bladstyret ville nå selv ivareta bladets forretningsdrift. Men etter konferanser mellom bladstyrets formann og reklamefirmaet A/S Høydahl Ohme, representert ved direktør l. Rose Deist fikk man istand den unike avtale at fra l. januar [[1927]] ville firmaet overta både trykking og ekspedisjon og i tillegg betale lønnskostnadene for redaktøren. Styret fant dette arrangementet meget tilfredsstillende og vedtok det enstemmig. | 22. august [[1925]] ble Johs Nandrup antatt som bladets forretningsfører – etter at redaktøren ba om assistanse, blant annet for å skaffe annonsører. 19. august [[1926]] ble det kunngjort at [[Johs P. Nandrup]], etter eget ønske fratrådte stillingen som bladets forretningsfører. Bladstyret ville nå selv ivareta bladets forretningsdrift. Men etter konferanser mellom bladstyrets formann og reklamefirmaet A/S Høydahl Ohme, representert ved direktør l. Rose Deist fikk man istand den unike avtale at fra l. januar [[1927]] ville firmaet overta både trykking og ekspedisjon og i tillegg betale lønnskostnadene for redaktøren. Styret fant dette arrangementet meget tilfredsstillende og vedtok det enstemmig. | ||
== Første styremøte == | == Første styremøte == | ||
ble avviklet i Håndverkerforeningens lokaler mandag 12. september, der hele styret var samlet, unntatt presidenten, biskop Tandberg. Arnevig ønsket velkommen og møtet startet med at det ble referert et brev fra valgkomiteens formann som meldte at de gikk inn for Ansgar Guldberg som forbundsdirigent. Men da denne innstillingen lå utenfor valgkomiteens mandat, vedtok styret på forslag fra Christie at Kristiania-medlemmene kunne utrede dette spørsmålet nærmere og legge sine vurderinger fram for det enkelte styremedlem som så ville ta avgjerd i plenum. | ble avviklet i Håndverkerforeningens lokaler mandag 12. september, der hele styret var samlet, unntatt presidenten, biskop Tandberg. Arnevig ønsket velkommen og møtet startet med at det ble referert et brev fra valgkomiteens formann som meldte at de gikk inn for [[Ansgar Guldberg]] som forbundsdirigent. Men da denne innstillingen lå utenfor valgkomiteens mandat, vedtok styret på forslag fra Christie at Kristiania-medlemmene kunne utrede dette spørsmålet nærmere og legge sine vurderinger fram for det enkelte styremedlem som så ville ta avgjerd i plenum. | ||
Til å forhandle med redaktør Danielsen om bruk av Sangerposten som forbundets organ valgtes direktør Christie, faktor Hanssen og kontorsjef Gjersøe, et forehavende som altså ikke lot seg gjennomføre. | Til å forhandle med redaktør Danielsen om bruk av Sangerposten som forbundets organ valgtes direktør Christie, faktor Hanssen og kontorsjef Gjersøe, et forehavende som altså ikke lot seg gjennomføre. | ||
| Linje 168: | Linje 168: | ||
Forbundets første landslotteri ble lagt stort opp, med flere villaer, en bil en lystbåt og diverse andre store gevinster var ment å skulle gi et overskudd på om lag 25 000 kroner. Men selv om det ikke gikk så godt, forteller årsmeldinga at det likevel ble et brukbart resultatet - ikke minst takket være innsatsen til lotterikomiteens formann; grosserer [[Sverre Utbye]] og avdelingssjef H. P. Nielsen, som hadde stått for reklameframstøtene. | Forbundets første landslotteri ble lagt stort opp, med flere villaer, en bil en lystbåt og diverse andre store gevinster var ment å skulle gi et overskudd på om lag 25 000 kroner. Men selv om det ikke gikk så godt, forteller årsmeldinga at det likevel ble et brukbart resultatet - ikke minst takket være innsatsen til lotterikomiteens formann; grosserer [[Sverre Utbye]] og avdelingssjef H. P. Nielsen, som hadde stått for reklameframstøtene. | ||
Allerede oktober 1923 ble neste landslotteri igangsatt, med programmert trekning i mars 1924, som den da også gjorde. I september 1924 behandlet man spørsmål om å få igang et nytt landslotteri, som ble vedtatt, en beslutning som ble gjentatt på styrets høstmøte i 1925, og selv om det seinere ble rapportert om at lotteriet gikk tregt, ble det på ny søkt om - og gjennomført landslotteri. Det viste seg tross alt, at det til sist gikk bra - alle lotteriene ble avsluttet med godt resultat. Og det trengtes, den krona som hver sanger betalte i årskontingent, ble alt for lite til å drifte forbundet. Derfor ble lotteriene en god påskøyt i et anstrengt marked. | Allerede oktober 1923 ble neste landslotteri igangsatt, med programmert trekning i mars [[1924]], som den da også gjorde. I september 1924 behandlet man spørsmål om å få igang et nytt landslotteri, som ble vedtatt, en beslutning som ble gjentatt på styrets høstmøte i [[1925]], og selv om det seinere ble rapportert om at lotteriet gikk tregt, ble det på ny søkt om - og gjennomført landslotteri. Det viste seg tross alt, at det til sist gikk bra - alle lotteriene ble avsluttet med godt resultat. Og det trengtes, den krona som hver sanger betalte i årskontingent, ble alt for lite til å drifte forbundet. Derfor ble lotteriene en god påskøyt i et anstrengt marked. | ||
== Første æresmedlem == | == Første æresmedlem == | ||
{{thumb høyre|Olaus Andreas Grøndahl.jpg|Komponisten O. A. Grøndahl ble forbundets første æresmedlem - allerede i 1922}} | |||
Komponisten [[Olaus Andreas Grøndahl]] – gift med [[Agathe Backer-Grøndahl]] ble utnevnt til forbundets første æresmedlem. Det skjedde i forbindelse med hans 75-årsdag 4. november 1922. Han er kanskje best kjent for sine komposisjoner «Ung Magnus» og «Foran sydens kloster», men var også en skattet dirigent og sanginstruktør for flere kor i Oslo-regionen. President Christie sammen med en deputasjon fra styret overrakte en vakkert utstyrt diplom til en dypt beveget Grøndahl, som takket for den store ære som ble vist ham. | Komponisten [[Olaus Andreas Grøndahl]] – gift med [[Agathe Backer-Grøndahl]] ble utnevnt til forbundets første æresmedlem. Det skjedde i forbindelse med hans 75-årsdag 4. november 1922. Han er kanskje best kjent for sine komposisjoner «Ung Magnus» og «Foran sydens kloster», men var også en skattet dirigent og sanginstruktør for flere kor i Oslo-regionen. President Christie sammen med en deputasjon fra styret overrakte en vakkert utstyrt diplom til en dypt beveget Grøndahl, som takket for den store ære som ble vist ham. | ||
| Linje 177: | Linje 178: | ||
Hvorom allting er – Arnevig lot seg ikke gjenvelge som visepresident – og i hans sted trådte overrettssakfører Michael Grude, [[Stavanger]]. | Hvorom allting er – Arnevig lot seg ikke gjenvelge som visepresident – og i hans sted trådte overrettssakfører Michael Grude, [[Stavanger]]. | ||
== Landssangerstevnet 1926 == | |||
{{thumb høyre|Fra 10. landssangerstevne i Bergen 1926 3.jpg|Sangere til det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i 1926 på Tyskerbryggen, Bergen med sangerfanen av 1863 i spiss.}} | {{thumb høyre|Fra 10. landssangerstevne i Bergen 1926 3.jpg|Sangere til det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i 1926 på Tyskerbryggen, Bergen med sangerfanen av 1863 i spiss.}} | ||
Fra første stund hadde forbundsstyret lagt vekt på å få i stand et landssangerstevne; distriktsforbundene både i Kristiania og Trondheim var forespurt uten at det kom noe ut av det. I [[Bergen]] var situasjonen at man hadde to konkurrerende distriktsforbund; [[Bergens Sangerforbund]] og [[Sangerforbundet «Concordia»]]. Ved underhåndsforhandlingene i [[1924]] hadde Bergens Sangerforbund så å si satt seg på bakbeina, de ville ikke medvirke til et landssangerstevne i Bergen i [[1925]]. Javel – men strateger innen forbundsstyret fikk «Concordia» til å si seg interesserte. Derved lå veien åpen for dyktige forhandlere som klarte å få de stridende bergenserne til å kaste inn håndkleet – og erklære seg klar til å arrangere [[Norges Landssangerforbunds 10 landssangerfest]] – i Bergen i [[1926]], i regi av de to forbunds nyvunne enhet i Bergens mandssangerforbund. | Fra første stund hadde forbundsstyret lagt vekt på å få i stand et landssangerstevne; distriktsforbundene både i Kristiania og Trondheim var forespurt uten at det kom noe ut av det. I [[Bergen]] var situasjonen at man hadde to konkurrerende distriktsforbund; [[Bergens Sangerforbund]] og [[Sangerforbundet «Concordia»]]. Ved underhåndsforhandlingene i [[1924]] hadde Bergens Sangerforbund så å si satt seg på bakbeina, de ville ikke medvirke til et landssangerstevne i Bergen i [[1925]]. Javel – men strateger innen forbundsstyret fikk «Concordia» til å si seg interesserte. Derved lå veien åpen for dyktige forhandlere som klarte å få de stridende bergenserne til å kaste inn håndkleet – og erklære seg klar til å arrangere [[Norges Landssangerforbunds 10 landssangerfest]] – i Bergen i [[1926]], i regi av de to forbunds nyvunne enhet i Bergens mandssangerforbund. | ||
| Linje 217: | Linje 219: | ||
*Sekretær og kasserer: Grossserer Georg R. Kolderup | *Sekretær og kasserer: Grossserer Georg R. Kolderup | ||
== Samvirke med Norges Sangerlag == | |||
{{thumb høyre|Norges Landssangerforbunds hederstegn.jpg|Forbundets hederstegn}} | {{thumb høyre|Norges Landssangerforbunds hederstegn.jpg|Forbundets hederstegn}} | ||
På foranledning av henvendelse fra Norges Landssangerforbund ble det avholdt felles-møte med det nystiftede [[Norges Sangerlag]] den 7. juli 1929. Fra Landssangerforbundet møtte President Christie, visepresident Chr. Nielsen og representantene Styri, Anton E. Hanssen og C. Hanssen. | På foranledning av henvendelse fra Norges Landssangerforbund ble det avholdt felles-møte med det nystiftede [[Norges Sangerlag]] den 7. juli 1929. Fra Landssangerforbundet møtte President Christie, visepresident Chr. Nielsen og representantene Styri, Anton E. Hanssen og C. Hanssen. | ||
| Linje 233: | Linje 236: | ||
== Landssangerstevnet 1930 == | == Landssangerstevnet 1930 == | ||
{{thumb høyre|Fra landssangerstevnet i Trondheim 1930 5.jpg|Landssangerforbundets sangere forlater torvet i Trondheim etter den offisielle åpning av 11. landssangerfest i 1930}} | |||
Det ble Trondheim som fikk Norges Landssangerforbunds andre landssangerstevne, som fikk betegnelsen [[Norges Landssangerforbunds 11 landssangerfest]]. | Det ble Trondheim som fikk Norges Landssangerforbunds andre landssangerstevne, som fikk betegnelsen [[Norges Landssangerforbunds 11 landssangerfest]]. | ||
Med en ikke liten grad av patriotisme kan man si at foranledningen til at valget falt på [[Trondheim]] i [[1930]], kan sammenlignes med bakgrunnen for landssangerfesten i Kristiania i 1914. 1914 feiret 100 år for grunnloven, og i 1930 arrangerte trønderne [[Trøndelagsutstillingen 1930|Trøndelagsutstillingen]] - og Olavsjubileet til minne om [[Óláfr Haraldsson]]; Olav Digres død i [[1030]]. | Med en ikke liten grad av patriotisme kan man si at foranledningen til at valget falt på [[Trondheim]] i [[1930]], kan sammenlignes med bakgrunnen for landssangerfesten i Kristiania i 1914. 1914 feiret 100 år for grunnloven, og i 1930 arrangerte trønderne [[Trøndelagsutstillingen 1930|Trøndelagsutstillingen]] - og Olavsjubileet til minne om [[Olav den hellige|Óláfr Haraldsson]]; Olav Digres død i [[1030]]. | ||
Men det var ikke bare Norges Landssangerforbund som arrangerte landssangerstevne blant trøndere i 1930 - det samme gjorde nemlig også [[Norsk Sangerforbund]], som vi vet var blitt stiftet 1. mai i [[1908]]. | Men det var ikke bare Norges Landssangerforbund som arrangerte landssangerstevne blant trøndere i 1930 - det samme gjorde nemlig også [[Norsk Sangerforbund]], som vi vet var blitt stiftet 1. mai i [[1908]]. | ||
| Linje 257: | Linje 261: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1921]] | [[Kategori:Etableringer i 1921]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1985]] | [[Kategori:Opphør i 1985]] | ||
{{F2}} | |||