Norges første fatale flyulykke: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Norges første fatale flyulykke]]''' skjedde om kvelden [[1. mai]] [[1917]]. [[Arne Køltzow]] hadde gått opp fra [[Kjeller flyplass|flyplassen på Kjeller]] ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky.  Da det igjen kom til syne, var det som om «apparatet gjør forlengs saltomortale». Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården [[Brøter (Skedsmo)|Brøter]]. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter.  Flyet var da skjult av skyene.  Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at «stålrørene i halen var for svake». Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden et nærmest ukjent begrep.</onlyinclude>

==Løytnant Arne Køltzow==

Arne Køltzow ble infanterioffiser i 1913 og gikk flyskolen på Kjeller i 1915. Han ble sendt til Sveits og studerte ved den aerotekniske høgskolen i Lausanne, og her tok han i 1916 eksamen med utmerkelse som diplomingeniør.

==Gravferd og begravelse 3. mai 1917==

Klokken 09.00 om morgenen 3. mai var flyskolens menige, flyelever og befal samlet i messen på Sørum gård for å følge den flagg-og blomsterdekkede kisten til stasjonen på Lillestrøm. I Storgaten var flaggene heist på halv stang, og butikkene var lukket.

==Henri Farman F40 LX==  

[[Hærens flyvevæsen]] på [[Kjeller]] benyttet seg i de første årene fra 1912 av flyveapparater fra Maurice Farman i Frankrike. Verdenskrigen hindret import, så flyene ble bygget i Norge. Men høsten 1916 kunne Forsvaret bestille åtte kampaeroplaner fra Frankrike; Henri Farman, type F40 LX.

Frankrike hadde i en periode under første verdenskrig hele 40 flyskvadroner som var oppsatt med Henri Farman F 40, men de ble erstattet allerede i 1917 av nyere flytyper.  Og det er nok forklaringen på at Frankrike kunne eksportere strategisk krigsmateriell til Norge midt under verdenskrigen.

{{thumb|Aanrud.jpg|Hans Gustav Hanssen Aanrud }}

F 40 gikk også under navnet ''Horace Farman'', som sies å være en kombinasjon av «Henri» og «Maurice». Men det fører også tanken mot poeten Horace som deltok i krigen for Brutus ved oldtidsbyen Filippi (år 42 f.K.), men kastet skjoldet og kom seg unna.

Det skulle ikke gå mer enn noen få måneder før atter en flyger forulykket. Den [[23. august]] [[1917]] omkom sersjant [[Leif Haarseth]] i nærheten av Tangen stasjon (ved Mjøsa) med en norskbygget Maurice Farman ''Shorthorn''. Også her kom maskinen ut av en tåkesky uten styring. Og mange tragiske flyulykker kom senere.

I 1924 ble det etter initiativ fra flygerkolleger reist en bauta med åtte navn på Kjeller flyplass til minne om dem «som døden plutselig hentet bort fra den livsgjerning de stod midt oppe i».

Som sivil passasjer fikk ikke Hulda Berntzen sitt navn på minnestøtten over omkomne flygere.

Tapene i krigsårene 1940–1945 var meget store, da  Norge mistet 328 flygere og flypersonell under tjeneste i flyvåpnene og Luftforsvaret.