Norges første fatale flyulykke
Norges første fatale flyulykke skjedde om kvelden 1. mai 1917. Arne Køltzow hadde gått opp fra flyplassen på Kjeller ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky. Da det igjen kom til syne, var det som om «apparatet gjør forlengs saltomortale». Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården Brøter. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter. Flyet var da skjult av skyene. Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at «stålrørene i halen var for svake». Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden et nærmest ukjent begrep.
Løytnant Arne Køltzow
Arne Køltzow ble infanterioffiser i 1913 og gikk flyskolen på Kjeller i 1915. Han ble sendt til Sveits og studerte ved den aerotekniske høgskolen i Lausanne, og her tok han i 1916 eksamen med utmerkelse som diplomingeniør.
Løytnant Køltzow skal ha vært en kjekk, freidig offiser - en ung, sympatisk lovende mann - mer enn alminnelig avholdt av venner og kamerater og i sjelden grad populær blant flyelevene på Kjeller.
Flyelevene holdt æresvakt over ham på Kjeller gård etter ulykken – og «man kunne se at flyelevene hadde tårer i øynene over den kjekke, sympatiske lærer og kamerat de hadde mistet».
Avisomtaler
Ulykken fikk bred omtale i norsk presse. Morgenbladet skrev onsdag 2. mai: «De sønderslaatte rester af aeroplanet laa paa jordet ca. 200 meter fra flyveren, som faldt paa en snefonn, like ved veien.» Aftenpostens morgenutgave 2. mai opplyser at: «Man fandt løitnant Køltzows afsjælede legeme bare et snes meter fra Brøter gård». Avisa forteller videre: «Det var forresten ikke noget indbydende flyveveir igaar [...] Og vi stod der og fulgte ham ned øinene til han forsvandt i den truende skybanke… Vi saa ham pilsnart styrte ned fra skybanken. Under paakjendingen, idet han vilde rette apparatet op, kan det hende at en bardun har sprunget, slynget ind i [...] motoren [...] Noget lignende har hændt engang paa pladsen. Dermed skedde da det uavvendelige.» Verdens Gang hadde en skjematisk fremstilling av hendelsesforløpet: «Flygeren falt ut av gondolen i cirka 700 meters høyde.»
Avisen Akershus skriver samme dag (2. mai) om en råhet og en skjendsel, og sier at det er en skam å fortelle at den rystende ulykken vakte glede blant sosialistene i Lillestrøm. Gang på gang kunne man høre utrop som «det var godt gjort på en første mai».
Akershus Social-Demokrat kan opplyse at folk undret seg over at flygeren kretset over første mai-toget, og det må være denne løytnantens «demonstrative» opptreden som har egget enkelte til de tilpass-ytringer som har drevet Akershus til å mobilisere hele sitt rikholdige lager av skjellsord mot «socialisterne». Avisen sier videre at «vi synes oppriktig synd på alle ofre for norsk militærgalskap, -- og hevder at militærvesenet bør vekk og at flyvekunstene øyeblikkelig bør innstilles.»
Nyheten om flyulykken utløste sterke reaksjoner, ikke minst da det ble kjent at løytnant Arne Køltzow hadde gått hardt ut mot Forsvaret og krevd å bli frabeordret hvis ikke noe ble gjort for å bedre flysikkerheten: - Hærens fly var altfor dårlige.
Fredrik Meyer skriver i Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945 at premiærløytnant Arne Køltzow forsøkte å sette norsk høyderekord med et Farman-fly. Han kom inn i en sky i ca. 2000 meters høyde, og de sparsomme instrumentene flyene den gang hadde, var ikke tilstrekkelig til blindflyging. Maskinen kom i spinn og gikk i bakken med full motor.
Gravferd og begravelse 3. mai 1917
Klokken 09.00 om morgenen 3. mai var flyskolens menige, flyelever og befal samlet i messen på Sørum gård for å følge den flagg-og blomsterdekkede kisten til stasjonen på Lillestrøm. I Storgaten var flaggene heist på halv stang, og butikkene var lukket.
Tre flyelever var æresvakt og fulgte med toget til Kristiania, og avdødes familie var møtt opp på Østbanestasjonen da toget kom dit klokken 12.30.
Arne Køltzow ble gravlagt med full militær honnør på Vår Frelsers gravlund i Kristiania. Stortingspresident, forsvarsminister, kommanderende general og kommanderende admiral var blant de mange fremmøtte. Kongens garde paraderte utenfor kapellet, og i spissen for det lange sørgetoget spilte divisjonsmusikken Ole Olsens sørgemarsj. Offiserer fra Hærens flyvevæsen og Marinens flyvevæsen bar kisten.
Funksjonærer og arbeidere ved Hærens flyvemaskinfabrik og Flyvevæsenets elever var blant de mange som la ned kranser på båren.
Henri Farman F40 LX
Hærens flyvevæsen på Kjeller benyttet seg i de første årene fra 1912 av flyveapparater fra Maurice Farman i Frankrike. Verdenskrigen hindret import, så flyene ble bygget i Norge. Men høsten 1916 kunne Forsvaret bestille åtte kampaeroplaner fra Frankrike; Henri Farman, type F40 LX.
Tegneren Øivind Sørensen, som da var ansatt i Verdens Gang, laget skissen til høgre av en Henri Farman F40 LX under montering i Kjeller Flyfabrikk.
Tre av F40 LX-maskinene havarerte allerede i februar-mars 1917, og etter dødsulykken til løytnant Køltzow ble denne flytypen omtalt som «mankillers». Tancred Ibsen - barnebarn til Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson - var ved flyskolen på Kjeller fra 1917, og han skriver i sin bok Tro det eller ei at: «Hærens Flyvåpen hadde bare to eldgamle flytyper, Morris og Henri Farman. Jeg husker ikke hvor mange av hver, men samtlige fikk plass i tre mindre hangarer. Morris Farman var den typen Flyverskolen brukte til øvelsesflyvning, mens Henri Farman'ene for det meste stod i hangarene. De var ansett for å være farlige efter at løytnant Køltzow omkom da flyet hans brakk halen en gang det i for stor fart kom ut av en sky.»
Det er tydelig at Morris var vanlig uttale for «Maurice». En annen sak er at «Farman» i lokalmiljøet både ble uttalt og skrevet som Farmang (som i Lillestrøms historie av Harald Hals).
Frankrike hadde i en periode under første verdenskrig hele 40 flyskvadroner som var oppsatt med Henri Farman F 40, men de ble erstattet allerede i 1917 av nyere flytyper. Og det er nok forklaringen på at Frankrike kunne eksportere strategisk krigsmateriell til Norge midt under verdenskrigen.
F 40 gikk også under navnet Horace Farman, som sies å være en kombinasjon av «Henri» og «Maurice». Men det fører også tanken mot poeten Horace som deltok i krigen for Brutus ved oldtidsbyen Filippi (år 42 f.K.), men kastet skjoldet og kom seg unna.
Flyet - eller egentlig aeroplanet - som havarerte den 1. mai 1917, hadde registreringsnummer 19, dvs. Hærens fly nr. 19. Aeroplanet på bildet til høgre har nummer 77, men hadde opprinnelig registreringsnummer 21. Det var et fly av samme fabrikat og type som den havarerte maskinen: Henri Farman F40 LX. Aeroplan nummer 21 hadde havarert den 24. mars 1917, og etter gjenoppbygging og ombygging fikk det registreringsnummer 77. Bildet er tatt av Hans Gustav Hanssen Aanrud, og sønnen Roald B. Aanrud har tatt vare på farens unike billedsamling. Flyet i bakgrunnen er en RAF BE-2e fra Royal Aircraft Factory, et toseters trenings- og speiderfly som Hærens flyvåpen mottok fra England høsten 1918.
Hans Gustav Hanssen Aanrud var flysoldat ved Flyskolen på Kjeller i 1916 – 1917 og i 1919. Han var mekaniker og en ivrig fotograf, og her er han avbildet ved halen på en Henri Farman.
Arne Køltzow minnetavle oppsatt av Skedsmo kommune.
Arne Køltzow minnetavle ved Brøter-Vestre Sørum.
Nye flyulykker
Arne Költzow var den første av mange unge flygere som skulle komme til å dele hans skjebne. Men den helt spesielle honnøren ved begravelsen var nok en «engangshendelse».
Det skulle ikke gå mer enn noen få måneder før atter en flyger forulykket. Den 23. august 1917 omkom sersjant Leif Haarseth i nærheten av Tangen stasjon (ved Mjøsa) med en norskbygget Maurice Farman Shorthorn. Også her kom maskinen ut av en tåkesky uten styring. Og mange tragiske flyulykker kom senere.
I 1924 ble det etter initiativ fra flygerkolleger reist en bauta med åtte navn på Kjeller flyplass til minne om dem «som døden plutselig hentet bort fra den livsgjerning de stod midt oppe i».
Den første flyulykken med en passasjer skjedde den 1. april 1918, da den 17-årige syerske ved flyfabrikken på Kjeller, Hulda Eugenie Berntzen, omkom i et skolefly Avro 504 som gikk i bakken like ved flyplassen (der hvor Biltilsynet ligger i dag).
Som sivil passasjer fikk ikke Hulda Berntzen sitt navn på minnestøtten over omkomne flygere.
Tapene i krigsårene 1940–1945 var meget store, da Norge mistet 328 flygere og flypersonell under tjeneste i flyvåpnene og Luftforsvaret.
Men de første etterkrigsårene og «Den kalde krigen» krevde mange flygeres liv; det hendte at et helt flykull satte livet til. Og flyulykker og begravelser ble en tragisk hendelse med få ukers mellomrom for Luftforsvaret. I 1951 omkom 16 flygere, og i 1956 mistet Luftforsvaret 21 fly. Flytryggingsinspektøren for Luftforsvaret kunne ved årsskiftet 2009/2010 opplyse at Luftforsvaret de siste 17 årene har vært forskånet fra dødsulykker med jagerfly.
Litteratur
- Aftenposten 2. mai 1917.
- Akershus Social-Demokrat 5. mai 1917.
- Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomite. Kjeller 1987.
- Morgenbladet 2. mai 1917.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |