Norges monarker: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Liste over Norges monarker''', som hersket over et samlet [[Norge]], regnes tradisjonelt fra [[Harald Hårfagre]], muligens som en arv fra [[Snorre]]s framstilling i ''[[Heimskringla]]''. Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første ca 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kunne regnes fra [[Olav Tryggvason]]<ref>[[Vera Henriksen]]: «''[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland sådel som kystområder, fra Göta älv til Finnmark i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.''» I: ''Norges konger''. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39</ref>, eller fra [[Harald Hardråde]]<ref>Claus Krag: «''Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger framheves. De senere norske kongene, fram til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.»'' I: ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 2. utg., bd 4. 2001</ref>.
'''Norges monarker''', som hersket over et samlet [[Norge]], regnes tradisjonelt fra [[Harald Hårfagre]], muligens som en arv fra [[Snorre]]s framstilling i ''[[Heimskringla]]''. Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første ca 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kunne regnes fra [[Olav Tryggvason]]<ref>[[Vera Henriksen]]: «''[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland sådel som kystområder, fra Göta älv til Finnmark i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.''» I: ''Norges konger''. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39</ref>, eller fra [[Harald Hardråde]]<ref>Claus Krag: «''Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger framheves. De senere norske kongene, fram til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.»'' I: ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 2. utg., bd 4. 2001</ref>.


Kongerekken er samtidig en innfallsvinkel til [[Norges historie]]: Den beskriver utviklingen av statsmakten og regjeringen i Norge: fra rikssamling, gjennom middelalderens kirke- og kongeroller, via [[Kalmarunionen]] og [[Eneveldet|enevoldstiden]], omskiftinger i kjølvannet av [[den franske revolusjon]] og [[Napoleonskrigene]] fram til dagens [[konstitusjonelt monarki|konstitusjonelle monarki]].
Kongerekken er samtidig en innfallsvinkel til [[Norges historie]]: Den beskriver utviklingen av statsmakten og regjeringen i Norge: fra rikssamling, gjennom middelalderens kirke- og kongeroller, via [[Kalmarunionen]] og [[Eneveldet|enevoldstiden]], omskiftinger i kjølvannet av [[den franske revolusjon]] og [[Napoleonskrigene]] fram til dagens [[konstitusjonelt monarki|konstitusjonelle monarki]].