Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti: Forskjell mellom sideversjoner

Hvis Arbeiderpartiet vedtok tesene som politikk, ville det ikke være rom for den sosialdemokratiske fløyen i partiet. Alt tydet på at det ville skje, hevdet viktige aktører innenfor sosialdemokratiet, og i løpet av høsten 1920 økte den organisatoriske aktiviteten blant reformistene. Nye lag og foreninger kom til, og ved nyttårstider var 58 grupper tilmeldt opposisjonen. Det ble også startet innsamling til et valgfond for stortingsvalget i 1921. Som ventet var, foreslo DNAs landsstyre samme høst at partiet skulle akseptere tesene. En konsekvens av dette ville være at tilhengerne av den reformistiske retningen ville bli ekskludert. Den 15. og 16. januar 1921 arrangerte de sosialdemokratiske foreningene en landskonferanse i Kristiania. 162 delegater fra 46 av de til sammen 58 foreningene møtte. Fire av DNAs herredspartier sendte representanter. Det var Glemmen, Borge og Idd i Østfold og Ullensaker i Akershus. Av de 162 representantene kom for øvrig 148 fra Østlandet, 5 fra Kristiansand, 5 fra Stavanger og Haugesund, 3 fra Bergen og 1 fra Møre. Trøndelag og Nord-Norge var ikke representert av noen organisasjoner, men flertallet av DNAs stortingsrepresentanter sluttet seg til NSA, blant annet Anders Buen fra Trondheim og Meyer Foshaug fra Troms.   

Sverre Iversen fra Kristiania foreslo å vente til etter at DNA hadde holdt sitt landsmøte med å organisere det nye partiet. Men han vant ikke gehør. Det ble ikke gitt noen grunn for at man ikke kunne vente til etter at Arbeiderpartiet hadde hatt sitt landsmøte, men ifølge Per Maurseth kan vi likevel slutte oss til tre motiver. For det første virket det åpenbart at DNAs landsmøte ville følge anbefalingen fra landsstyret. For det andre begynte samholdet innenfor opposisjonen å slå sprekker på grunn av den lange perioden med diskusjoner og nøling som hadde gått siden debatten om å danne et eget parti hadde startet. Et klart eksempel på utålmodigheten var Haugesund, der lokalpartiet under ledelse av Ingvald Førre (1879-1962) hadde brutt med DNA allerede foran kommunevalget i 1919 og dannet en sosialdemokratisk liste til valget på bystyre. For det tredje nærmet det seg stortingsvalg, og det var viktig for opposisjonen å organisere seg foran valgoppgjøret i 1921.  

Magnus Nilssen, opprinnelig fra Lillehammer, men stortingsrepresentant for Kristiania fra 1906 til 1921, ble det nye partiets formann. Josef Larsson ble sekretær. Larsson var født i Karlstad i Sverige, men kom til Kristiania i 1914. For øvrig besto sentralstyret av Sverre Iversen, Michael Puntervold, Martha Tynæs, Ludvig Hansen og Oscar Pedersen. Hele 10 av DNAs stortingsgruppe på 18 ble med i NSA, og 4 av disse ble medlemmer i partiets landsstyre, Anders Buen, Meyer Foshaug, Carl Severin Bentzen og Johan Gjøstein. Også Olav Oksvik (1887-1958) – som hadde vært en av opposisjonens fremst talsmenn – ble valgt inn i landsstyre, selv om han ikke var til stede på stiftelsesmøtet. Seinere protestert Oksvik kraftig på dette, og hevdet at han ikke var tilhenger av å bryte med DNA. Oppriktigheten i dette utspillet har imidlertid vært omdiskutert, fordi Oksvik på dette tidspunkt var i full gang med å skaffe flertall i Romsdal for å gå over fra Arbeiderpartiet til sosialdemokratene.