Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Referanser, korr.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Referanser) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Splittelsens årsaker == | == Splittelsens årsaker == | ||
Årsakene til at den sosialdemokratiske fløyen brøt ut av DNA i 1921 og dannet et eget parti, må søkes på flere plan og innenfor ulike tidsrammer. Hvis vi analyserer delingen i et kort tidsperspektiv, kan vi si at det var striden om Moskvatesene som splittet partiet. Hvis vi derimot utvider perspektivet litt, er det rimelig å si at veien mot partikløyving startet omtrent ti år før, da «den nye retning» fikk gjennomslag i arbeiderbevegelsens organisasjoner, først i fagbevegelsen, og noe seinere på det partipolitiske plan. Men i tillegg til det korte, og det mellomlange perspektivet, er det nødvendig å analysere splittelsen i et mye lengre tidsspenn for å få et mer fullstendig årsaksbilde: «Striden om framgangsvegane for den sosialistiske arbeidarrørsla her i landet er like gammal som Det Norske Arbeidarparti og vel så det», slår for eksempel [[Kaare Fostervoll]] fast i sin monografi om NSA. Det er også nødvendig å analysere den reformistiske idetradisjonen i et internasjonalt perspektiv, og spesielt er det viktig å se den historisk i sammenheng med utviklingen innenfor den tyske arbeiderbevegelsen. | Årsakene til at den sosialdemokratiske fløyen brøt ut av DNA i 1921 og dannet et eget parti, må søkes på flere plan og innenfor ulike tidsrammer. Hvis vi analyserer delingen i et kort tidsperspektiv, kan vi si at det var striden om Moskvatesene som splittet partiet. Hvis vi derimot utvider perspektivet litt, er det rimelig å si at veien mot partikløyving startet omtrent ti år før, da «den nye retning» fikk gjennomslag i arbeiderbevegelsens organisasjoner, først i fagbevegelsen, og noe seinere på det partipolitiske plan. Men i tillegg til det korte, og det mellomlange perspektivet, er det nødvendig å analysere splittelsen i et mye lengre tidsspenn for å få et mer fullstendig årsaksbilde: «Striden om framgangsvegane for den sosialistiske arbeidarrørsla her i landet er like gammal som Det Norske Arbeidarparti og vel så det», slår for eksempel [[Kaare Fostervoll]] fast i sin monografi om NSA.<ref>Fostervoll 1969: s. 9.</ref> Det er også nødvendig å analysere den reformistiske idetradisjonen i et internasjonalt perspektiv, og spesielt er det viktig å se den historisk i sammenheng med utviklingen innenfor den tyske arbeiderbevegelsen.<ref>Brandal, Bratberg og Thorsen 2011: s. 39.</ref> | ||
== Den internasjonale bakgrunnen == | == Den internasjonale bakgrunnen == |