Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. okt. 2011 kl. 13:23
, 10. okt. 2011Språkvask, referanser
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Språkvask, referanser) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
=== Sosialdemokrati – et flertydig ord === | === Sosialdemokrati – et flertydig ord === | ||
Ordet sosialdemokrati er historisk sett flertydig. Det betegnet opprinnelig den politiske målsetningen til den sosialistiske bevegelsen under februarrevolusjonen i 1848. Denne bevegelsen var i stor grad forankret i byenes småborgerskap. Innenfor den løst sammensatte bevegelsen ble uttrykket «sosialt» demokrati anvendt i opposisjon til «politisk» demokrati. Mens det siste uttrykket knyttet demokratisering til stemmerettsutvidelse, så betegnet det første også demokratisering i betydningen omfordeling av samfunnets verdier.Seinere – da den organiserte sosialistiske arbeiderbevegelsen tok fastere form i løpet av 1870-åra – ble sosialdemokrati en fellesbetegnelse på alle partier og alle retninger innenfor bevegelsen som kjempet for en politisk omdanning av samfunnet; også eksempelvis de russiske bolsjevikene kalte seg sosialdemokrater - så lenge som til og med revolusjonen i 1917. Uttrykket favnet altså svært vidt, og var primært en betegnelse som distanserte en organisasjon eller et parti fra syndikalistisk tenkning og praksis, som ikke la vekt på endring gjennom politiske, men økonomiske kampmidler. Det var først etter 1917, eller i alle fall etter at splittelsen innenfor arbeiderbevegelsen ble åpen under den første verdenskrig, at termen | Ordet sosialdemokrati er historisk sett flertydig.<ref>Brandal, Bratberg og Thorsen 2011: s. 16f.</ref> Det betegnet opprinnelig den politiske målsetningen til den sosialistiske bevegelsen under februarrevolusjonen i 1848. Denne bevegelsen var i stor grad forankret i byenes småborgerskap. Innenfor den løst sammensatte bevegelsen ble uttrykket «sosialt» demokrati anvendt i opposisjon til «politisk» demokrati.<ref>Kjeldstadli, Knut: «Sosialdemokrati», artikkel i ''PaxLeksikon'', bind 6, 1981: s. 8.</ref> Mens det siste uttrykket knyttet demokratisering til stemmerettsutvidelse, så betegnet det første også demokratisering i betydningen omfordeling av samfunnets verdier. Seinere – da den organiserte sosialistiske arbeiderbevegelsen tok fastere form i løpet av 1870-åra – ble sosialdemokrati en fellesbetegnelse på alle partier og alle retninger innenfor bevegelsen som kjempet for en politisk omdanning av samfunnet; også eksempelvis de russiske bolsjevikene kalte seg sosialdemokrater - så lenge som til og med revolusjonen i 1917.<ref>Kjeldstadli, Knut: «Sosialdemokrati», artikkel i ''PaxLeksikon'', bind 6, 1981: s. 9.</ref> Uttrykket favnet altså svært vidt, og var primært en betegnelse som distanserte en organisasjon eller et parti fra syndikalistisk tenkning og praksis, som ikke la vekt på endring gjennom politiske, men økonomiske kampmidler. Det var først etter 1917, eller i alle fall etter at splittelsen innenfor arbeiderbevegelsen ble åpen under den første verdenskrig, at termen «sosialdemokrati» fikk en mer avgrenset betydning og kom til å betegne den reformistiske sosialismen i opposisjon til den kommunistiske.<ref>Brandal, Bratberg og Thorsen 2011: s. 49f.</ref> | ||
=== Den reformistiske sosialismens idétradisjon === | === Den reformistiske sosialismens idétradisjon === | ||