Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti: Forskjell mellom sideversjoner

Referanser
(Språkvask, referanser)
(Referanser)
Linje 16: Linje 16:
=== Den reformistiske sosialismens idétradisjon ===
=== Den reformistiske sosialismens idétradisjon ===


Det var så sent som under første verdenskrig at «Sosialdemokrati» ble en nærmest eksklusiv betegnelse på den reformistiske retningen innenfor sosialismen. Reformismen i seg selv er imidlertid betydelig eldre. Likevel har det stått strid om hvorvidt den reformistiske retningen kan sies å representere en selvstendig tankeretning eller ikke. På den ene siden har det vært hevdet – særlig fra marxistisk hold – at den sosialdemokratiske idétradisjonen er en uselvstendig tankeretning, som primært representerer en utvannet utgave av marxistisk tankegods. På den annen side har det vært argumentert – ikke minst fra sosialdemokratiske tenkere – at reformismen er en kontinuerlig og selvstendig tankeretning som går tilbake til 1860-åra. Tilhengere av den sistnevnte analysen har gjerne pekt på den tyske sosialisten Ferdinand Lassalle (1825-1864) som den sosialdemokratiske reformismens grunnleggende tenker.  I likhet med Marx var Lassalle sterkt påvirket av Hegel, men i motsetning til Marx frigjorde ikke Lassalle seg i samme utstrekning fra Hegels tenkning. Dette kommer særlig tydelig fram i hans statsteori, ifølge Jon Elster. I samsvar med Hegel , men i motsetning til Marx, hevdet Lassalle at staten var et redskap for utvikling av menneskeheten, en betingelse for frihet, ikke en hindring for frihet. På det praktisk-politiske plan innebar dette at Lassalle gikk inn for å bruke det eksisterende statsapparatet for å innføre sosialismen. På dette punktet sto han i klar opposisjon til Marx, som mente man måtte knuse den kapitalistiske staten for å kunne bygge det sosialistiske samfunn. En annen viktig forskjell mellom Lassalle og Marx, igjen ifølge sosialdemokratisk orienterte forskere, var forholdet til demokratiet som styreform.  Marx hevdet at det var nødvendig å etablere et diktatur som kunne lede an i overgangen til et sosialistisk samfunn. Lasalle derimot mente at veien til et sosialistisk samfunn gikk gjennom en demokratisering av det eksisterende samfunn.  
Det var så sent som under første verdenskrig at «Sosialdemokrati» ble en nærmest eksklusiv betegnelse på den reformistiske retningen innenfor sosialismen. Reformismen i seg selv er imidlertid betydelig eldre. Likevel har det stått strid om hvorvidt den reformistiske retningen kan sies å representere en selvstendig tankeretning eller ikke. På den ene siden har det vært hevdet – særlig fra marxistisk hold – at den sosialdemokratiske idétradisjonen er en uselvstendig tankeretning, som primært representerer en utvannet utgave av marxistisk tankegods. På den annen side har det vært argumentert – ikke minst fra sosialdemokratiske tenkere – at reformismen er en kontinuerlig og selvstendig tankeretning som går tilbake til 1860-åra.<ref>Brandal, Bratberg og Thorsen 2011: s. 42.</ref> Tilhengere av den sistnevnte analysen har gjerne pekt på den tyske sosialisten Ferdinand Lassalle (1825-1864) som den sosialdemokratiske reformismens grunnleggende tenker.  I likhet med Marx var Lassalle sterkt påvirket av Hegel, men i motsetning til Marx frigjorde ikke Lassalle seg i samme utstrekning fra Hegels tenkning. Dette kommer særlig tydelig fram i hans statsteori, ifølge Jon Elster.<ref>Elster, Jon: «Lassalle, Ferdinand», artikkel i ''PaxLeksikon'', bind 4, 1980: s. 124f.</ref> I samsvar med Hegel , men i motsetning til Marx, hevdet Lassalle at staten var et redskap for utvikling av menneskeheten, en betingelse for frihet, ikke en hindring for frihet. På det praktisk-politiske plan innebar dette at Lassalle gikk inn for å bruke det eksisterende statsapparatet for å innføre sosialismen. På dette punktet sto han i klar opposisjon til Marx, som mente man måtte knuse den kapitalistiske staten for å kunne bygge det sosialistiske samfunn. En annen viktig forskjell mellom Lassalle og Marx, igjen ifølge sosialdemokratisk orienterte forskere, var forholdet til demokratiet som styreform.  Marx hevdet at det var nødvendig å etablere et diktatur som kunne lede an i overgangen til et sosialistisk samfunn. Lasalle derimot mente at veien til et sosialistisk samfunn gikk gjennom en demokratisering av det eksisterende samfunn.<ref>Brandal, Bratberg og Thorsen 2011: s. 37.</ref>
 


=== Gothaprogrammet og Den Andre Internasjonale ===
=== Gothaprogrammet og Den Andre Internasjonale ===
Veiledere, Administratorer
2 308

redigeringer