Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti: Forskjell mellom sideversjoner

Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. okt. 2011 kl. 13:56

453 byte lagt til , 10. okt. 2011

Korr., referanser

Ola Alsvik

Veiledere, Administratorer

2 308

redigeringer

@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 === Gothaprogrammet og Den Andre Internasjonale ===
-Lassalle døde allerede i 1864 – «i en tåpelig duell», som Karl Marx uttrykte det – men året før sin død hadde han tatt initiativet til dannelsen av Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (ADAV), som fikk stor langsiktig betydning og seinere utviklet seg til det tyske sosialdemokratiske parti, SPD. På et tidlig tidspunkt oppsto det en spenning innenfor ADAV mellom en marxistisk revolusjonær retning og en lassallesk reformistisk fløy. Denne spenningen gjorde at partiet ble sprengt allerede i 1869, og det ble dannet et marxistisk utbryterparti.  Noen år seinere slo imidlertid partiene seg sammen på nytt og forfattet et felles program, det såkalte Gothaprogrammet fra 1875, som var et forsøk på å forene den revolusjonære og den reformistiske retningen. Spenningene mellom de to fløyene ble også holdt i sjakk av det sterke ytre trykket hele sosialistbevegelsen ble utsatt for fra tyske myndigheters side. To mislykkede attentatforsøk på den tyske keiseren i 1878 ble brukt som påskudd til å oppløse og forby en rekke sosialistiske organisasjoner. Myndighetenes forfølgelse var likevel ikke til hinder for at de tyske sosialistene spilte en sentral rolle under stiftelsen av Den Andre Internasjonale i 1889. Den Andre Internasjonale var en sammenslutning av sosialistpartier, som fikk stor betydning for utviklingen av den europeiske sosialismen fram til første verdenskrig. SPD var den største og dominerende partiorganisasjonen i Internasjonalen, og de samme motsetningene som preget det tyske partiet satte også sine spor i Internasjonalens tenkning og praksis.
+Lassalle døde allerede i 1864 – «i en tåpelig duell», som Karl Marx uttrykte det – men året før sin død hadde han tatt initiativet til dannelsen av Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (ADAV), som fikk stor langsiktig betydning og seinere utviklet seg til det tyske sosialdemokratiske parti, SPD.<ref>Brandal, Bratberg og Thorsen 2011: s. 37f.</ref> På et tidlig tidspunkt oppsto det en spenning innenfor ADAV mellom en marxistisk revolusjonær retning og en lassallesk reformistisk fløy. Denne spenningen gjorde at partiet ble sprengt allerede i 1869, og det ble dannet et marxistisk utbryterparti.  Noen år seinere slo imidlertid partiene seg sammen på nytt og forfattet et felles program, det såkalte Gothaprogrammet fra 1875, som var et forsøk på å forene den revolusjonære og den reformistiske retningen.<ref>Brandal, Bratberg og Thorsen 2011: s. 38, Elster, Jon: «Gotha-programmet», artikkel i ''PaxLeksikon'', bind 2, 1979: s. 526.</ref> Spenningene mellom de to fløyene ble også holdt i sjakk av det sterke ytre trykket hele sosialistbevegelsen ble utsatt for fra tyske myndigheters side. To mislykkede attentatforsøk på den tyske keiseren i 1878 ble brukt som påskudd til å oppløse og forby en rekke sosialistiske organisasjoner.<ref>Myhre, Jan Eivind: «Bismarck, Otto von», artikkel i ''PaxLeksikon'', bind 1, 1978: s. 387f.</ref> Myndighetenes forfølgelse var likevel ikke til hinder for at de tyske sosialistene spilte en sentral rolle under stiftelsen av Den Andre Internasjonale i 1889. Den Andre Internasjonale var en sammenslutning av sosialistpartier, som fikk stor betydning for utviklingen av den europeiske sosialismen fram til første verdenskrig. SPD var den største og dominerende partiorganisasjonen i Internasjonalen, og de samme motsetningene som preget det tyske partiet satte også sine spor i Internasjonalens tenkning og praksis.<ref>Elster, Jon: «Andre Internasjonale», artikkel i ''PaxLeksikon'', bind 1, 1978: s. 84.</ref>
-Antisosialistlovene i Tyskland sto vad lag til 1890. Da SPD igjen ble legalisert, økte avstanden mellom fløyene i partiet på nytt. De ble også ideologisk tydeligere i åra fra slutten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig. En av reformismens fremste tenkere i perioden etter Ferdinand Lassalle var Eduard Bernstein (1850-1932), som formulerte en rekke teser mot den kommunistiske revolusjonsstrateg, som både ble publisert i partiorganet til det tyske sosialistpartiet. Innholdet i tesene kan oppsummeres i følgende punkter: Den kommunistiske revolusjonen er umulig, fordi kapitalismen har overkommet sine indre kriser; den er i tillegg uønsket, fordi vold og diktatur ikke er akseptable midler; og endelig er den unødvendig, fordi det finnes alternative veier til sosialismen. Gjennom reformer var det mulig å omforme det kapitalistiske samfunnet gradvis til sosialistisk samfunn. Reformene hadde både et kortsiktig mål, nemlig å bedre forholdene for arbeiderklassen innenfor det kapitalistiske samfunn, og et langsiktig – å bryte ned kapitalens og privateiendommens makt. Summen av reformene skulle bli sosialisme.
+Antisosialistlovene i Tyskland sto vad lag til 1890. Da SPD igjen ble legalisert, økte avstanden mellom fløyene i partiet på nytt. De ble også ideologisk tydeligere i åra fra slutten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig. En av reformismens fremste tenkere i perioden etter Ferdinand Lassalle var Eduard Bernstein (1850-1932), som formulerte en rekke teser mot den kommunistiske revolusjonsstrategi.<ref>Brandal, Bratberg og Thorsen 2011: s. 43f., Elster, Jon: Bernstein, Eduard, artikkel i PaxLeksikon, bind 1, 1978: s. 361.</ref> Innholdet i tesene kan oppsummeres i følgende punkter: Den kommunistiske revolusjonen er umulig, fordi kapitalismen har overkommet sine indre kriser; den er i tillegg uønsket, fordi vold og diktatur ikke er akseptable midler; og endelig er den unødvendig, fordi det finnes alternative veier til sosialismen. Gjennom reformer var det mulig å omforme det kapitalistiske samfunnet gradvis til sosialistisk samfunn. Reformene hadde både et kortsiktig mål, nemlig å bedre forholdene for arbeiderklassen innenfor det kapitalistiske samfunn, og et langsiktig – å bryte ned kapitalens og privateiendommens makt. Summen av reformene skulle bli sosialisme.
 == Den reformistiske tradisjonen i Norge ==