Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti: Forskjell mellom sideversjoner

I 1922 ble [[Olav Oksvik]] valgt til NSAs partisekretær. I åra som fulgte var han den drivende kraft i partiets organisasjons- og agitasjonsarbeid. Oksvik var gardbrukersønn fra [[Stranda]] på [[Sunnmøre]] og dro ut på anleggsarbeid allerede som 18-åring. Han kom snart med i faglig og politisk arbeid og hadde allerede fra 1912 begynt som reisesekretær. Oksvik hadde dermed «dei beste føresetnadene» for å ta fatt på den krevende jobben som sekretær i det nye partiet, slår Kaare Fostervoll fast.<ref>Fostervoll 1969: s. 94.</ref> Arbeidet ga også visse resultater. Ved kommunevalget samme år hadde partiet framgang, men først og fremst der partiet allerede hadde etablert et godt partiapparat. NSA fikk til sammen 256 mandater i byene og 550 i herredskommuner. Det ble det sterkeste partiet i [[Narvik]], [[Molde]], [[Ålesund]], Haugesund, [[Egersund]], Hønefoss, Horten, [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden]]. I de største byene sto partiet derimot svakt. I noen av byene, som [[Hamar]], [[Tromsø]] og byene i [[Finnmark]] stilte det ikke engang liste. Som under stortingsvalget gjorde NSA det veldig dårlig i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, der partiet stilte liste i bare noen få kommuner. I industribyen Gjøvik fikk NSA bare to representanter i bystyret, mot DNAs 13. De to sosialdemokratene kom imidlertid på vippen, og med deres støtte ble [[Niels Ødegaard]] DNAS første ordfører på Gjøvik.<ref>Paulsberg 2003, s. 82-83.</ref>

== Sammenslåing ==