Veiledere, Administratorer
2 305
redigeringer
Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. okt. 2011 kl. 08:31
, 11. okt. 2011Referanser
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Redigering) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Referanser) |
||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
=== Sosialdemokratenes landskonferanse i 1921 === | === Sosialdemokratenes landskonferanse i 1921 === | ||
Hvis Arbeiderpartiet vedtok tesene som politikk, ville det ikke være rom for den sosialdemokratiske fløyen i partiet. Alt tydet på at det ville skje, hevdet viktige aktører innenfor sosialdemokratiet, og i løpet av høsten 1920 økte den organisatoriske aktiviteten blant reformistene. Nye lag og foreninger kom til, og ved nyttårstider var 58 grupper tilmeldt opposisjonen. Det ble også startet innsamling til et valgfond for stortingsvalget i 1921. Som ventet var, foreslo DNAs landsstyre samme høst at partiet skulle akseptere tesene. En konsekvens av dette ville være at tilhengerne av den reformistiske retningen ville bli ekskludert. Den 15. og 16. januar 1921 arrangerte de sosialdemokratiske foreningene en landskonferanse i Kristiania. 162 delegater fra 46 av de til sammen 58 foreningene møtte. Fire av DNAs herredspartier sendte representanter. Det var [[Glemmen]], [[Borge]] og [[Idd]] i [[Østfold]] og [[Ullensaker]] i [[Akershus]]. Av de 162 representantene kom for øvrig 148 fra [[Østlandet]], 5 fra [[Kristiansand]], 5 fra [[Stavanger]] og [[Haugesund]], 3 fra [[Bergen]] og 1 fra [[Møre]]. [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] var ikke representert av noen organisasjoner | Hvis Arbeiderpartiet vedtok tesene som politikk, ville det ikke være rom for den sosialdemokratiske fløyen i partiet. Alt tydet på at det ville skje, hevdet viktige aktører innenfor sosialdemokratiet, og i løpet av høsten 1920 økte den organisatoriske aktiviteten blant reformistene. Nye lag og foreninger kom til, og ved nyttårstider var 58 grupper tilmeldt opposisjonen.<ref>Fostervoll 1969: s. 77.</ref> Det ble også startet innsamling til et valgfond for stortingsvalget i 1921. Som ventet var, foreslo DNAs landsstyre samme høst at partiet skulle akseptere tesene. En konsekvens av dette ville være at tilhengerne av den reformistiske retningen ville bli ekskludert. Den 15. og 16. januar 1921 arrangerte de sosialdemokratiske foreningene en landskonferanse i Kristiania. 162 delegater fra 46 av de til sammen 58 foreningene møtte. Fire av DNAs herredspartier sendte representanter. Det var [[Glemmen]], [[Borge]] og [[Idd]] i [[Østfold]] og [[Ullensaker]] i [[Akershus]]. Av de 162 representantene kom for øvrig 148 fra [[Østlandet]], 5 fra [[Kristiansand]], 5 fra [[Stavanger]] og [[Haugesund]], 3 fra [[Bergen]] og 1 fra [[Møre]]. [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] var ikke representert av noen organisasjoner.<ref>Maurseth 1987: s. 170ff.</ref> Flertallet av DNAs stortingsrepresentanter sluttet seg til NSA, blant annet [[Anders Buen]] fra [[Trondheim]] og [[Meyer Foshaug]] fra [[Troms]].<ref>Maurseth 1987: s. 173.</ref> | ||
Hovedspørsmålet på saklista var om en skulle danne et nytt parti, noe som ble vedtatt med stort flertall (136 mot 18 stemmer, ifølge Kaare Fostervoll). Vedtaket gikk også inn på motivene for partidannelsen, som tok utgangspunkt i at DNAs landsstyre hadde foreslått at partiet skulle akseptere beslutningene på Kominterns 2. kongress og bli stående som en seksjon i Internasjonalen. Dette vedtaket hadde gjort det nødvendig å gå ut av Arbeiderpartiet og danne et eget parti: | Hovedspørsmålet på saklista var om en skulle danne et nytt parti, noe som ble vedtatt med stort flertall (136 mot 18 stemmer, ifølge Kaare Fostervoll). Vedtaket gikk også inn på motivene for partidannelsen, som tok utgangspunkt i at DNAs landsstyre hadde foreslått at partiet skulle akseptere beslutningene på Kominterns 2. kongress og bli stående som en seksjon i Internasjonalen. Dette vedtaket hadde gjort det nødvendig å gå ut av Arbeiderpartiet og danne et eget parti: | ||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
[[Magnus Nilssen]], opprinnelig fra [[Lillehammer]], men stortingsrepresentant for Kristiania fra 1906 til 1921, ble det nye partiets formann. [[Josef Larsson]] ble sekretær. Larsson var født i Karlstad i Sverige, men kom til Kristiania i 1914. For øvrig besto sentralstyret av [[Sverre Iversen]], [[Michael Puntervold]], [[Martha Tynæs]], [[Ludvig Hansen]] og Oscar [[Pedersen]]. Hele 10 av DNAs stortingsgruppe på 18 ble med i NSA, og 4 av disse ble medlemmer i partiets landsstyre, Anders Buen, Meyer Foshaug, Carl Severin Bentzen og Johan Gjøstein. Også Olav Oksvik (1887-1958) – som hadde vært en av opposisjonens fremst talsmenn – ble valgt inn i landsstyre, selv om han ikke var til stede på stiftelsesmøtet. Seinere protestert Oksvik kraftig på dette, og hevdet at han ikke var tilhenger av å bryte med DNA. Oppriktigheten i dette utspillet har imidlertid vært omdiskutert, fordi Oksvik på dette tidspunkt var i full gang med å skaffe flertall i Romsdal for å gå over fra Arbeiderpartiet til sosialdemokratene.<ref>Maurseth 1987: s. 172.</ref> | [[Magnus Nilssen]], opprinnelig fra [[Lillehammer]], men stortingsrepresentant for Kristiania fra 1906 til 1921, ble det nye partiets formann. [[Josef Larsson]] ble sekretær. Larsson var født i Karlstad i Sverige, men kom til Kristiania i 1914. For øvrig besto sentralstyret av [[Sverre Iversen]], [[Michael Puntervold]], [[Martha Tynæs]], [[Ludvig Hansen]] og Oscar [[Pedersen]]. Hele 10 av DNAs stortingsgruppe på 18 ble med i NSA, og 4 av disse ble medlemmer i partiets landsstyre, Anders Buen, Meyer Foshaug, Carl Severin Bentzen og Johan Gjøstein. Også Olav Oksvik (1887-1958) – som hadde vært en av opposisjonens fremst talsmenn – ble valgt inn i landsstyre, selv om han ikke var til stede på stiftelsesmøtet. Seinere protestert Oksvik kraftig på dette, og hevdet at han ikke var tilhenger av å bryte med DNA. Oppriktigheten i dette utspillet har imidlertid vært omdiskutert, fordi Oksvik på dette tidspunkt var i full gang med å skaffe flertall i Romsdal for å gå over fra Arbeiderpartiet til sosialdemokratene.<ref>Maurseth 1987: s. 172.</ref> | ||
=== Stortingsvalgene i 1921 og 1924. Kommunevalgene i 1923 og 1925 === | === Stortingsvalgene i 1921 og 1924. Kommunevalgene i 1923 og 1925 === | ||